Pappapermisjonen er viktig dersom vi ønsker fedre som er engasjerte i barna sine, skriver førsteamanuensis Jon H. Fiva ved BI sammen med Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli ved Universitetet i Stavanger.

KRONIKK: Effekten av pappapermisjon

Flere studier fra fagfeltet utviklingspsykologi viser at det er en positiv sammenheng mellom fars engasjement i barnet og barnets sosiale kompetanse.

Utviklingspsykologene forklarer dette med at mor og far er sammen med barnet på forskjellige måter. Mor bruker i hovedsak sin tid med barnet til å gi stell, omsorg og støtte, mens far i større grad bruker sin tid med barnet på å bli med på lek, spill og sportsaktiviteter.

Mer engasjerte fedre

Studien «The Impact of Paternity Leave on Father Involvement» tyder på at fedrekvoten har gitt oss fedre som er mer engasjert i barna sine.

I denne studien viser Mari Rege og Ingeborg F. Solli at fedre av barn født etter innføringen av fedrekvoten i 1993, systematisk har rundt to prosent lavere årsinntekt enn det trendene skulle tilsi. Spesielt interessant er det at inntektsforskjellen vedvarer og er omtrent like sterk når barnet er fem år som når barnet var ett år.

Studien kontrollerer for lønnsvekst og konjunkturer, så dette betyr ikke at fedrene som fikk barn etter 1993, faktisk tjener mindre, men at de tjener mindre enn de ville ha gjort om fedrekvoten ikke var blitt innført.

Styrker omsorgsrollen

Hvorfor har fedrekvoten ført til redusert inntekt for småbarnsfedre? En mulighet er at de få ukene med hovedansvaret hjemme styrket fars omsorgsrolle i familien. Når far deltar på et tidligere tidspunkt, blir han også mer tilstedeværende når barnet blir eldre og prioriterer derfor jobben annerledes.

En analyse av Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser i 1990 og 2000 er konsistent med en slik tolkning. Rege og Solli viser at fedre berørt av fedrekvoten, bruker mindre tid på jobb og mer tid på familien, sammenlignet med fedre som fikk barn før fedrekvoten ble innført.

I studien «Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents» finner også Jon H. Fiva sammen med Sara Cools (ESOP) og Lars J. Kirkebøen (SSB) resultater som tyder på at pappapermisjon øker fedres engasjement i barna gjennom hele oppveksten.

Denne studien ser også på hvordan barna blir berørt av pappapermisjonen. Studien sammenligner familier som fikk barn inntil tre måneder før fedrekvoten ble innført, med dem som fikk barn inntil tre måneder etter fedrekvoten ble innført.

Effekter på skoleprestasjoner

Ettersom de første barna som ble berørt av fedrekvoten i dag kun er 18 år gamle, er det begrenset hvilken type utfall man kan se på. Et relevant mål er disse barnas skoleprestasjoner da de gikk ut av grunnskolen i 2009.

Studien viser at samvariasjonen mellom barns skoleprestasjoner og fars utdannelsesnivå er blitt sterkere etter at fedrekvoten ble innført. Dette kan tyde på at i familier hvor far var en aktiv omsorgsperson i barnets første leveår, er han også mer engasjert senere i barnets liv.

Studien til Cools, Fiva og Kirkebøen finner i likhet med studien til Rege og Solli at pappapermisjon har en negativ virkning på fars inntekt, men sammenhengen er ikke statistisk signifikant. Dette kan skyldes at Fivas studie ser på perioden like etter innføring av fedrekvoten, da færre fedre benyttet seg av pappapermisjonen.

Styrker ikke mors deltakelse i arbeidslivet

Våre studier undersøker også hvordan pappapermisjon påvirker mors arbeidsdeltagelse. Her finner Rege og Sollis studie ingen tydelige effekter, mens Fiva og kolleger finner at mors inntekt går ned. Dette kan tyde på at i noen familier har pappapermisjon satt familien i fokus, slik at både mor og far prioriterer familielivet høyere.

Blant dem som argumenterer for fedrekvoten, hører vi ofte at pappapermisjon vil styrke mors deltagelse i arbeidslivet og dermed føre til høyere inntekt blant kvinner og flere kvinnelige ledere. Vår forskning gir ingen støtte til et slikt argument.

Dette betyr imidlertid ikke at det er «ingen vits i pappaperm», slik det fremkommer i et stort oppslag i Aftenpostens A-magasin fredag 1. juli.

A-magasinets artikkel er basert på de to studiene vi har diskutert ovenfor, men den gir ikke en nyansert formidling av vår forskning. Artikkelen fokuserer ensidig på at pappapermisjon ikke ser ut til å styrke kvinners yrkesdeltagelse.

Vår forskning tyder på at pappapermisjonen er viktig dersom vi ønsker fedre som er engasjerte i barna sine. Det kan se ut til at fars ansvar for barnet det første leveåret skaper spesielle bånd mellom far og barn. En annen mulighet er at pappapermisjonen medfører at far får en større omsorgsrolle i familien, også når barnet blir eldre.

Referanser:

Denne artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 5. juli 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI, professor Mari Rege på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og stipendiat Ingeborg Foldøy Solli på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Fiva og Rege er også tilknyttet forskningssenteret Centre for the study of equality, social organization, and performance (ESOP) ved Universitetet i Oslo.

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på