Når den store strømmen av arbeidstagere går til Norge, må det være fordi Norge er bedre enn Sverige selv for svensker, skriver Gudmund Hernes, som forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om levekår

Hvor godt har vi det? Jeg mener: Egentlig?

Noen faste holdepunkter har vi. For eksempel har Norge kommet på toppen av FNs utviklingsindeks så godt som hvert år de siste ti år. Og ja, fedrelandet ligger i toppsjiktet på en rekke andre indekser også - høy konkurranseevne, lav korrupsjon, lett å starte bedrifter, fremst i likestilling.

Mål på levekår faller enkelt sagt i tre grupper.

Mål nr. 1: Hva du har

Den første uttrykker hva du har - altså ressurser: maten på bordet, størrelsen på boligen, inntekten, formuen. Det kan vi registrere rimelig objektivt og tesen er: Jo flere ressurser, desto bedre levekår.

For å få et bredere bilde må vi spørre: Hva er gjennomsnittet? Hvor store er forskjellene? Hva skyldes forskjellene? Henger forskjellene sammen - for eksempel utdannelse og helse?

Noen av målene som før ble brukt sier i dag lite om sosiale forskjeller - så godt som alle har nå WC i boligen. Tyverialarm, derimot, er ulikt fordelt. Ser vi på levekår som ressurser, er politikkens oppgave å rette opp skjevheter.

Mål nr. 2: Hva du makter

Men vi kan også se på levekår som hva du makter - altså som evnen til å virkeliggjøre muligheter. Da får politikken to oppgaver: å lage flere alternativer og å styrke handlekraften.

Gyldenløves gate i Oslo har en allé midt mellom to gateløp - opprinnelig anlagt som ridesti for byens borgere. Det utvidet valgmulighetene. Men som noen vil huske: Ikke alle hadde hest. Og de kunne derfor ikke nytte muligheten. Så alternativer alene er ikke nok for reell valgfrihet. Du må også ha noe å sadle på ? altså evne til å bruke mulighetene.

Mål nr. 3: Hva du føler - lykke

Den tredje måten er å se på levekår som hva du føler - altså lykke. Men hva er det - hva bestemmer lykkefølelsen? Viktigst later til å være:

  • Hvordan har du det sammenlignet med andre ? dårligere, like bra eller bedre?
  • Har andre det bra? Ingen trives med andres misère tett på.
  • Har du fått det bedre over tid ? går det fremover?
  • Får folk som fortjent? Er fete bonuser OK?
  • Kan du påvirke det du oppnår ved egen innsats?

I sum: Folk føler seg lykkeligere når de har det bra, det går bedre og bedre dag for dag, forskjellene oppleves rettferdige, du kan selv mestre ditt liv og alle ligger over gjennomsnittet.

Å kartlegge dette krever studier. Finnes noe enklere mål på hvordan vi nordmenn egentlig har det? Mitt forslag ville være å innføre svenskeindeksen.

Vi kan innføre svenskeindeksen

Når det gjelder ressurser kan vi da slå fast at Norges nasjonalprodukt nå er like stort som Sveriges, selv med halvparten så stor befolkning. Og, som Sigbjørn Johnsen ville si: Vi har «Pæ'æng på bok».

Når det gjelder hva vi makter, kan vi slå fast at vårt naboland har laget mange alternativer - og at stadig flere nordmenn virkeliggjør sine muligheter i Sverige. Ja, den svenske Västkusten er i ferd med å bli en langstrakt norsk feriekoloni - langsomt blir Sverige vårt eget.

Men det klareste uttrykk for hvor godt vi har det, er hvor mange norske som jobber i Sverige sammenlignet med svensker som jobber i Norge, korrigert for folketallet. Dét er den enkleste svenskeindeksen.

Vi trenger svenskene

For ingen som har vært på et utested i Norge kan være i tvil: Det er nå flere svensker i Norge enn det var i unionstiden! Norge er en sysselsettingsmaskin og vi trenger svensker for å få landet til å gå - ja, svenskene er blitt Nordens kinesere: flittige, dyktige, allestedsnærværende.

Sverige og Norge er like når det gjelder velferd og kultur. Så når den store nettostrømmen av arbeidstagere går til Norge, må det være fordi Norge er bedre enn Sverige selv for svensker.

De kommer hit og de tjener mer - kanskje til og med så mye at de kan kjøpe seg en sommarstuga på Västkusten. Nordmenn får det dobbelt opp: Svensker til å betjene oss i Norge og billige varer vi kan kjøpe på turer til Sverige. Systemet er så fantastisk at det bare kunne oppstått fordi ingen politikere har tenkt på det.

Hva gjør det med oss norske statsborgere? At vi kjøper oss opp i Sverige mens svenskene arbeider seg inn i Norge? At de tar jobber vi ikke lenger orker med? At den protestantiske arbeidsetikk tappes ut av oss? At norske matvarepriser blir så høye at kjøpesentrene tar overpris også på andre varer? Altså at vi er blitt så dumme at markedet ikke lenger fungerer?

Godt å være norsk, men skummelt å være dorsk

Da blir vel konklusjonen dobbel: Det er godt å være norsk. Men det er skummelt å være dorsk.

Og kanskje dagens svenske ungdom som jobber i Norge vil erobre det Karl den 12. falt for ved Fredriksten festning i 1718. Altså: Vi føler vi har det bra - de virkeliggjør muligheter.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 8. juli 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på