Alle er slått ned - hele folket er gjennomrystet av katastrofen den 22. juli 2011, skriver Gudmund Hernes, som forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om terrorangrep på Norge

Det er et under at flere ikke gikk med ved bombingen av regjeringskvartalet. Det er ikke til å bære at så mange ble myrdet og martret på Utøya. Massakren av de mange unge - den gru, den utkrøkte terror og rå redsel de ble utsatt for, har sønderlemmet oss og etterlatt oss i bunnløs sorg. Landet vi trodde vi hadde, ble flerret.

Vi ble alle angrepet fordi dette ikke kunne skje hos oss! Vi ble kastet inn i et kaos der ingenting stemte. Hva var skjedd? Hvem var rammet? Hva kunne komme?

Virkeligheten ble uvirkelig. Men med avstand blir det uvirkelige ikke ubegripelig. Gjerningsmannen later til å ha vært en ensom ulv. Han kan ha handlet alene.

Men forestillingene udåden sprang ut av, er delt. Han har lagt sine anskuelser og bekjennelser ut på nettet, både i et langt manuskript og i en video. Det kalles et «manifest». Det ville vært bedre å kalle manuskriptet et kompendium og videoen en collage. For han er ingen original tenker. Tvert imot, han er en kopist - og det er alt identifisert hvor han har rappet tankene fra.

Velkjent mønster

De som søker meningen i det hele, vil finne den i et velkjent mønster: Det fremste trekk ved en nyhet er jo at den kan kjennes igjen. Forestillingskretsen er satt sammen av arketyper som finnes i både religiøse og ideologiske byggverk. Her er noen av elementene:

  • Styresmaktene har sviktet fedrelandet, regjeringen har sveket nasjonen. Elsker man landet, må man hate - ja, demonisere makthaverne og deres yngel. Det rene infiseres av falske tanker som «kulturmarxismen» og «multikulturalismen»; våre land infiltreres av fremmede, migranter fra alle kontinenter. Dels skjer det fordi lederne ikke vet bedre, dels skjer det fordi de konspirerer mot oss - alt bak vår rygg.
  • Forræderiet er større - det går ut over landets grenser: Europa står på spill! Vesterlandene står foran undergangen. Endetiden er nær: Vi er i ellevte time, ja, klokken er fem på tolv. En epoke vil forgå.
  • Men en frelser har ikke bare sett - han har gjennomskuet det hele. Mer enn det: Han har en ny lære og en ny tro. Han kan lede korstoget og rense tempelet. Og fremtiden vil takke ham!
  • Da må en vekkelse til - ja, en rystelse. Det kan skje ved den rette dåd. Frelseren er ved sine innsikter hevet over hopen og ved sin handlekraft hevet over moralen. Han har nøkkelrollen i det store drama - kan sette hele historien på ny kurs. Bragden rettferdiggjør uhyrligheten - ja, uhyrligheten er historisk nødvendig for å vekke befolkningen og for å vende utviklingen. Først ved en disippelflokk, siden ved at hele det utvalgte folk reiser seg og tar sin historie tilbake. Den nye tid vil følge.
  • Selvsagt hører mer med i både selvbildet og i egenpresentasjonen: Uniform og våpen, insignia og ildkraft, medaljer og krigskors, brede skuldrer og store muskler, blå øyne og blondt hår. Han er en ideologisk avatar.

Byggeklosser på Internett

På internett kan alle hente byggeklosser for en gjør-det-selv-ideologi. Og det er lett å finne og vinne meningsfeller - internett er et sosialt medium også for einstøinger. Ingen anskuelse er så bisarr at du ikke kan få noen å dele den med på nettet. Det er lett å skru seg helt ut - eller lage virtuelle celler. Ja, reelle også - kristenmilitser vokser og driver våpentrening i USA. Men ekstremister finnes i alle leire: jihadister i islamske land, ultraortodokse i Israel. Ekstremister forsterker, ja, forhekser hverandre.

Ideologisk drivgods kan flyte fra bredere kretser - «snikislamisering» brukes av enkelte stortingsrepresentanter. Men de - og vi - har alle ansvar for språket vi bruker og for forestillingene vi ytrer. For når noen tar opp en politisk idé, er det alltid noen som vil ta den lenger - og noen vil ta den for langt.

Utøya har vært et fargerikt fellesskap. Men likevel, når sant skal sies: Den har vært drevet av det svenskene kaller «gråsossar». De som ikke hevder apokalyptiske visjoner, men ganske enkelt praktisk politikk: ved å være og å gjøre, ved å inkludere og å reformere. De har lært at demokrati både er en livsform og en arbeidsform. De har lært at du ikke kan være fanatisk moderat.

Vi løftet roser - ikke knyttnever

Oss har de unge døde gitt større klarhet og mer bevissthet om hva vi verdsetter ved dette landet. Sorg er vendt til omsorg. Harme er ikke blitt hat, men varme. Vi har ikke fått lynsjestemning - vi får verdig rettergang. Vi bekrefter at mennesker er likeverdige og menneskeverdet ukrenkelig, og at landet skal være enkelt, nært og mangfoldig.

Han tok alle disse unge liv. Men i det grusomme glimt har vi sett hva vi ønsker å være. Over hele landet ble det løftet ikke knyttnever, men roser. Han gikk seg vill - vi har funnet oss selv på nytt.

Våre helter kan gjerne være grå. Dét er Utøya i våre hjerter.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 29. juli 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på