Teknologisk endring handler ikke bare om stadig raskere omskiftinger. Historien om programmeringsspråket Chill viser at teknologi også kan ha et langt liv.

BI FORSKNING: Teknologisk endring

Stadig nye produkter og tjenester blir pøst ut i markedene, ofte for å utkonkurrere eksisterende produkter. Teknologiske endringer skjer i et stadig raskere tempo.

Det som er state-of-the-art-teknologi i dag kan vise seg å være håpløst avlegs, og ”så 2011!” i morgen.

Men det er ikke alltid slik. Gard Paulsen viser i sin doktorgradsavhandling ved Handelshøyskolen BI at teknologiske endringsprosesser kan få et atskillig langsommere og mer seiglivet forløp, og endog få et liv etter sin død.

Paulsen har vært opptatt av å gi oss et innblikk i hvordan endringer skjer innenfor en teknisk komplisert sektor; telekommunikasjonsbransjen.

I sin avhandling beretter han historien om vekst og fall for programmeringsspråket Chill, som var en internasjonal standard i telekommunikasjonsindustrien.

Chill-arven lever videre

Historien om Chill begynner i 1974, men programmeringsspråket ble først tatt i aktiv bruk i 1980.

Det gikk inn i en vekstfase frem til 1990, som gled over i en nedtur gjennom 1990-tallet, før det hele var over i 1999.

Skjønt ikke helt – det som var en perifer støtteteknologi for Chill, lever i dag videre som Apples foretrukne programmeringsspråk for deres smarttelefoner Iphone. Chill har dermed fått et liv etter døden.

Teknologisk dipomati

Programmeringsspråket Chill ble forhandlet frem i grenselandet mellom programvare- og teleindustrien innenfor rammene av den internasjonale teleunionen ITU (International Telecommunication Union), et organ i FN.

Det skulle ta seks år fra oppstarten av prosjektet til Chill i 1980 fikk status som den internasjonale teleunionens offisielle standard for programmering av avansert telekommunikasjonsutstyr.

– Dette var i en brytningstid hvor telesektorens organisatoriske prinsipper ble kastet om kull. Chill ble utviklet tvers av bedrifter og på tvers av landegrenser og er et eksempel på internasjonalt, diplomatisk teknologisamarbeid, sier Paulsen.

I Chill-prosjektet utviklet det seg et faglig interessefellesskap som gjorde det mulig å jobbe sammen mot mål som lå utenfor den enkelte bedrifts egeninteresser.

Avhandlingen viser hvordan og hvorfor en rekke selskaper valgte å samarbeide og å standardisere en nøkkelteknologi.

I tillegg tar den opp hvilke teknologiske egenskaper de ble enige om, og hvorfor disse selskapene etter hvert forlot samarbeidet og teknologien.

Vekst og fall

Etter 1980 ble programmeringsspråket brukt i utviklingen av flere viktige telesystemer i en rekke store internasjonale selskaper, som Siemens, ITT (senere Alcatel), Philips og i flere japanske leverandørbedrifter.

Ved inngangen til 1990-årene var Chill det eneste programmeringsspråket som ble brukt av mer enn en stor leverandør av store telefonsentraler.

Så startet nedturen. I 1999 publiserte ITU den siste offisielle anbefalingen av språket, etter at bruken av språket hadde avtatt gjennom hele 1990-tallet.

Chills livsløp foregikk i en periode der telesektorens organisatoriske prinsipper ble radikalt forandret, fra nasjonalt regulerte operatørmonopoler til frislipp av operatørmarkedene og en oppmykning og internasjonalisering av dominerende leverandørrelasjoner.

Samtidig inneholdt denne perioden omfattende teknologiske endringer.

– Litt forenklet og billedlig kan en si at kabel-leggere ble erstattet av programmerere og mekaniske releer byttet ut med digitale prosessorer, sier Paulsen.

Chill så dagens lys mens en hel sektor var i støpeskjeen, men lyset slukket for Chill da sektoren på nytt skulle en runde i støpeskjeen.

Referanse:

Gard Paulsen disputerte 23.august 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Betwixt and between. Software in telecommunications and the programming language Chill, 1974 -1999".

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 23. august 2011.

Minifakta:

  • Paulsen har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
  • Førsteopponent er førsteamanuensis Steven Usselman ved Georgia Institute of Technology, Atlanta, USA. Andreopponent er professor Håkon With Andersen ved NTNU. Professor Lars Thue ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
  • Professor Knut Sogner  ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: forskning@bi.no)



 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på