Er folk fornøyd med Pizza Grandiosa-en Facebook representerer eller vil de ha noe nytt? Det avgjør om Google Pluss blir en suksess, skriver Espen Andersen ved BI.

KOMMENTAR: Espen Andersen om sosiale medier

For tiden er omtrent halvparten av alle mine eposter beskjeder om at noen har lagt meg til i Google Pluss (eller G+ hvis du skal være litt kul).

G+ er, litt forenklet, Googles svar på Facebook (det er fjerde gang Google forsøker seg med sosial software, G+ følger etter Orkut, Wave og Buzz).

Det sentrale spørsmålet akkurat nå er om Google vil klare å ta igjen det forspranget Facebook, med 750 millioner brukere, har.

For inviterte

Foreløpig er man nødt til å få en invitasjon for å få slippe til. Kriteriet for å komme inn er at man har en sterk sosial graf – at man er synlig på nett, har mange «venner» på Facebook, mange followers på Twitter, og tilstedeværelse på nettet forøvrig.

Nå er allerede 10 millioner brukere passert, så nå er det snart plass for alminnelige dødelige også.

Og akkurat det er litt skuffende…

Debuterte på nett

I 1985, da jeg første gang gikk på internett – og jada, det het ikke internett den gangen – var stort sett samtlige man traff der enten teknologer, akademikere eller begge deler.

Jeg syntes det var storveies, siden jeg jobbet med teknologi og fort fant ut at hvem som helst der ute kunne hjelpe meg – og jeg dem – med tekniske problemer.

Diskusjonene gikk mye på hva man kunne bruke dette nye verktøyet til, med tips og ideer og dypsindige betraktninger frem og tilbake.

Etter hvert kom flere og flere mennesker på, og de som var der først klaget fælt på alle disse nybegynnerne som først og fremst var interessert i porno og spill.

Hva er Google +?

Akkurat nå er G+ litt som tidlig internett - de som er der, er der fordi de er interessert i sosiale medier og villige til å prøve nye ting.

Diskusjonene går på hva som skiller G+, rent teknisk, fra Facebook; hva som er Googles strategi bak dette prosjektet; og hvilke tilleggsfunksjoner man kunne tenke seg.

Men allerede nå har folk begynt å legge inn feriebilder, søte kattepuser og musikkvideolenker, så det varer vel ikke så lenge før det hele begynner å se ut som Face.

Så hva er forskjellen mellom G+ og Facebook? Den første er synlig med en gang: I motsetning til Facebook, der alle fra – naboens tenåringer, gamle klassekamerater, halv- og helkjendiser og kolleger er i samme kategori: Venn (enten man kjenner dem eller ikke.)

En verden av sirkler

I G+ kan du definere folk inn i sirkler, det vil si kategorier, som «venner», «kolleger», «tidligere klassekamerater» og så videre. Folk kan være medlem av mer enn en sirkel – og de får ikke beskjed om hvilke sirkler de er medlem av, bare at du har lagt dem til.

Dermed kan du opprette sirkelen «slitsomme personer som blir fornærmet hvis jeg avviser dem» og deretter filtrere bort deres oppdateringer…

Den andre, viktige forskjellen er ikke så enkel å få øye på, men sier mye om hvordan Google tenker: Øverst til venstre i skjermen finner du en sort linje med linker til Googles andre applikasjoner, som Gmail, kalender, Google Docs og lignende.

Siste byggesten

Google Pluss er, etter mitt skjønn, den siste byggestenen i et komplett sett med programvare – alt du trenger kan du få over nettet, og siden alt kommer fra Google, er det også integrert og fungerer sammen – du kan diskutere og dele dokumenter, sende epost, vise presentasjoner, alt i en komplett programpakke du ikke trenger oppdatere, viruskontrollere, reinstallere eller betale for.

Legg til Android, og du har en integrasjon som nærmer seg Apples med et nedslagsfelt som nærmer seg Microsofts…

Google Pluss er Facebook for folk som kan teknologi – de fleste Facebook-brukere trenger ikke skille på så mange kategorier av kontakter og gidder heller ikke ta jobben med å tenke ut en bra struktur.

Som sertifisert nerd synes jeg Google Pluss burde ha muligheten for å lage hierarkier av sirkler («alle på jobben», undersirkel «alle i avdelingen»).

Jeg ser for meg at Google Pluss kan tas i bruk internt i organisasjoner, etter at man har fått noen knapper med «Jobb» og «Fritid» eller kanskje «Alvor» og «Lek».

Det merkes at Google-ansatte lever for jobben og skjønner informasjonsbehandling – så gjenstår det å se om resten av verden ser det, eller er fornøyd med den Pizza Grandiosa-en Facebook representerer.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 21. juli 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på