Æren for å ha skapt mening etter en krise må de politiske lederne dele med sitt publikum, mener filosof og forsker Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om terrorangrepet

Våre politiske ledere hylles for sine talegaver og sitt lederskap i etterkant av terroren som rammet Norge. Denne rosen er egnet til å skape en falsk forestilling om hvordan mening oppstår.

Det er først i kontakt med et aktivt fortolkende publikum at det meningsfulle blir til.

Statsminister Jens Stoltenberg og ordfører Fabian Stang har talt til mennesker på intens søken etter mening, og har formidlet ord som borgerne har kunnet spinne videre på selv. Godt politisk lederskap består ikke i å dytte ferdige budskap inn i en passivt mottakene befolkning. I stedet gir den næring til bearbeidelse av egne erfaringer, individuelt, i familien, i venne- og nabokretsen.

Må dele æren med sitt publikum

De politiske lederne har gjort jobben sin, men æren for å ha skapt mening etter en krise må de dele med sitt publikum.

«Beauty is in the eye of the beholder» er en klassisk tese fra estetikken.

Den går ut på at skjønnhet ikke er en egenskap ved det enkelte kunstverk, men noe den enkelte skaper gjennom å være en aktiv og medvirkende fortolker. Noen kunstverk har kvaliteter som legger bedre opp til denne prosessen enn andre.

Tesen er altså forenlig med at det finnes god og mindre god kunst. Det den løfter frem, er at mottageren skaper, mer enn finner, mening i kunsten vedkommende betrakter.

Et tilsvarende perspektiv på politiske taler vil være at deres storhet er noe som oppstår når publikum aktivt bearbeider innholdet og gjør det meningsfullt og viktig for seg selv.

Samstemt hyllest

Ekspertene er samstemte i vurderingen av de politiske ledernes innsats. Kjell Terje Ringdal hyller Stoltenberg sin appell på Rådhusplassen som en fantastisk tale. Hans Geelmuyden kaller statsministerens innsats for «statsmannskunst og kriseledelse av ypperste klasse».

Når ordfører Stang sier at vi skal bli enda stoltere av å være borgere av Norge og være enda mer glad i hverandre, går budskapet rett hjem hos en befolkning i sjokk. Det er slikt vi trenger å høre fra våre politiske ledere i en krise. Det er ord som gir grunnlag for livsviktig meningsskapelse.

Skape mening

Organisasjonsforskeren Karl Weick har brukt «sensemaking» som et begrep for å forstå prosesser hvor mening formes og endres i store fellesskap.

Hva er drivkreftene som gjør det mulig? Hvem er aktørene når det skjer?

Weick skildrer hvordan ledere har en avgjørende rolle for å gi mening til nye og uforutsette erfaringer. Hvordan henger dette som nå hendte sammen med hva vi tror på og hvem vi innerst inne er?

Meningsskaping er en kontinuerlig prosess. Den trues i kriser hvor vi må ta inn over oss erfaringer som splintrer tidligere forståelser av eget og andres selv. Da mobiliseres meningsskapende krefter i fellesskapet, ikke bare hos ledere.

Fra hermeneutikken eller fortolkningsfilosofien kan vi lære at det ikke finnes noe nøytralt ståsted vi kan tolke et budskap fra. Mer eller mindre bevisst har vi en førforståelse som revideres gradvis igjennom kontakten med det vi prøver å forstå.

Vi kan møte andres budskap i en nysgjerrig og åpen modus, eller med mistenksomhet og skepsis. Førforståelsen er med på å bestemme hva vi får ut av budskapet.

Inspirasjon I en krisetid

Det som kan skje i en krisetid, er at alminnelige fordommer og førforståelser rystes og kommer i spill.

Vi får grunn til å lytte mer åpent til budskapene fra politiske motstandere, og ikke tolke dem med sedvanlig mistenksomhet. En statsminister vi aldri har stemt på, og en ordfører vi aldri har likt, bruker akkurat de rette ordene for å fange opp hva som er viktig og riktig.

Borgere som i disse dager inspireres av kloke, politiske appeller, har et betydelig eierskap til den meningen de opplever å finne der.

Det at vi alle er aktive og engasjerte meningsskapere, snarere enn passive meningsmottagere, forringer ikke de politiske ledernes innsats, men setter den i et perspektiv hvor de må finne seg i å dele æren med sitt publikum.

Den enkelte fortolker kan også selv trenge å bli mer oppmerksom på sitt eget eierskap til at ting gir mening, og dermed også være stolt av sin medvirkning til viktig meningsskapelse.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 3. august 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på