Ledere som ikke leder under kaos og krise, blir raskt parkert av andre som griper muligheten, skriver førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Sommerens begivenheter har hentet fram ord som ”sjokk”, ”uro” og ”forvirring” i overskriftene både globalt og lokalt.

  • Verdens finansielle stormakter famler etter virkemidler for å gjenopprette tilliten til økonomien.
  • I Storbritannia raseres butikker og boligområder i en plutselig voldsutøvelse som får observatører til å spørre seg hvorfor.
  • Her hjemme har vi opplevd terrorangrep på regjeringskvartalet og massakeren på Utøya.

De fleste leserne har antakelig vært gjennom sine egne runder med følelsesmessige reaksjoner og tilhørende forsøk på å forstå og å skape mening i kaoset som oppstår.

Kaos er i seg selv skremmende, og særlig når destruksjonslyst og fiendtlighet er involvert. Panikkartede reaksjoner og konspirasjonsteorier får involverte til å søke hjelp til fortolkning.

Urolige og redde mennesker vil ha enkle forklaringer og tydelige fiendebilder som fanger opp tapsfølelsen og gjør smerten meningsfylt.

Behov for god ledelse

Slike situasjoner viser tydelig behovet for god ledelse.  Ledere som ikke forstår sin egen rolle her blir raskt parkert av andre som griper øyeblikket. Da kan de destruktive kreftene få overtaket.

God ledelse i dramatiske stunder må kunne fange opp deltakernes smerte på en måte som gjør kaoset meningsfylt, som trapper ned konfliktnivået ved å inkludere flest mulige parter, og det må for all del gjøres kort og knapt, for ellers vinner panikken. Massene er raske til å handle, men har tungt for å svelge kompliserte tanker, sa Le Bon i 1896.

Mester i kunsten å skape mening

Abraham Lincoln fremstår som en mester i denne kunsten. Hans mest berømte tale, som er inngravert i veggen på monumentet hans i Washington, ble fremført på bare to minutter ved innvielsen av en krigskirkegård i Gettysburg.

Den amerikanske borgerkrigen var usedvanlig blodig selv etter dagens målestokk. Mer enn 600.000 mennesker døde (mot litt over 400.000 amerikanske falne under 2. verdenskrig), og frontene splittet folket helt ned til familier og vennskap.

Europas gamle kongedømmer sto passive på sidelinjen og tvilte på om demokratiet hadde en fremtid, mens millioner av afroamerikanere var høyst usikre på hvordan deres fremtid ville arte seg.

Lincoln åpnet med å vise til at ”alle mennesker er skapt like”.  I løpet av de neste to minuttene ble det klart for alle at det store offeret som var båret fram av de døde, krevet at de gjenværende fullførte arbeidet med  å gi landet ”en gjenfødelse av frihet, slik at folkets styre over folket, av folket og for folket ikke skal utslettes fra jorden”.

Lincoln ble selv skutt av en person som ønsket å holde afroamerikanerne utenfor, men Lincolns invitasjon til fremtiden var mektigere enn døden og drapsmannen.

Vitne til stor ledelse

Stor ledelse er ofte vanskelig å bestemme i sin samtid, men det går an å lete etter synlige bevis. I tiden etter 22. juli kan det virke som om Stoltenberg har klart dette. Han har klart å innta posisjonen som den viktigste fortolkeren i kaoset.

Vi har ikke fått økt nasjonal splittelse. Tvert imot virker både politiske og etniske grenser åpnere enn før. Troen på et fortsatt demokrati i Norge, et styre ”over folket av folket” ser ut til å være fornyet.

Gjennom tilstedeværelse og ordbruk ser Stoltenberg ut til å lykkes i å bruke tragedien til nasjonsbygging. Fremtiden for Norge lover nå mer for flere enn før.

Nærmest med utsikt til Lincolnmonumentet sitter president Obama, selv en del av Lincolns fremtid, og strever med å finne begripelige bilder på arbeid, skatt og verdiskapning i fremtiden.

I Beijing påstås det at finanskrisen skyldes svakheter ved demokratiet, men amerikanske terrorforskere ser dagens gjeldskrise i lys av krigen mot terror.

I London sitter statsminister Cameron og prøver å gjøre byen presentabel til Olympiaden i 2012, men hva vil turister og deltakere møte der?

Kan bedre ledelse ivareta flere parters ubehag og invitere til en fremtid der mulighetene lokker for flere? Det ligger i demokratiets vesen at maktutøvelse bare kan spille en underordnet rolle. Gjennom god ledelse tror flere på en plass i fremtiden.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 14 - 2011 i seksjonen "Jobb & Karriere".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på