Verken teknologiblinde økonomer eller økonomiblinde teknologer bør få lov til å dominere i bedrifters ledelse, advarer førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI.

KRONIKK: Øyvind Kvalnes om ledelse

Telenor har kommet under press i kjølvannet av at nettet brøt sammen to fredager på rad (forsommeren 2011).

Jan Riddervold er konserntillitsvalgt for sivilingeniører i bedriften, og er bekymret for kompetansenivået i toppledelsen. Den domineres av økonomer som mangler faglig kompetanse til å forstå de teknologiske utfordringene Telenor står overfor, uttaler han til Aftenposten. En gradvis nedbygging av teknologikompetansen i bedriften får negative praktiske konsekvenser.

Fra utsiden er det vanskelig å vurdere holdbarheten i kritikken. Er toppledelsen i Telenor virkelig så faglig svak at det gir negative utslag for kundene? Eller er dette en kjepphest fra teknologenes tillitsvalgte?

På tvers av profesjoner

Profesjonskamp er et velkjent fenomen i norske virksomheter. Når ting går galt, leter en etter syndebukker i de andres leir. At teknologer skyter på økonomer og omvendt, skjer gjerne i kjølvannet av dramatiske, negative hendelser. Slike reaksjoner er med på å sementere frontene mellom utøvere fra ulike profesjoner.

Slikt er svært uheldig, siden det som trengs i komplekse kunnskapsbedrifter, er samarbeid og dialog på tvers av profesjonsgrensene.

Riddervolds kritikk er typisk for den som teknologer retter mot det de mener er teknologiblinde økonomer.

En standard fordom mot økonomer er at de ikke har tilstrekkelig med fagkunnskap til å være ledere. De mangler det teoretiske og praktiske fundamentet for å stille konstruktive spørsmål til fagfolkene i feltet.

Teknologene på sin side møtes med en fordom om at de ikke har peiling på økonomistyring: Når teknologene har makten, er det uttrykksbehovene deres som kommer i høysetet. Prosjekter gjennomføres for å tilfredsstille faglig nysgjerrighet og virketrang. Det skjer på bekostning av styring, struktur og ressursbruk i prosjektene, hevder økonomene.

Telenor og andre bedrifters ledelse bør ikke domineres av teknologiblinde økonomer, men heller ikke av økonomiblinde teknologer.

Viktigere enn økonomi og teknologi

Viktigere enn hvilken faglig leir lederne kommer fra, er deres evner til å støtte og inspirere medarbeiderne sine.

Mine kollegaer Øyvind L. Martinsen og Jan Ketil Arnulf skrev i denne spalten 5. juli om personlighetstrekk som kan gjøre det lettere for individer å lykkes som ledere.

De drøftet hvordan en person som er åpen, planmessig, omgjengelig, utadvendt og følelsesmessig stabil har et godt utgangspunkt for å lede andre. Dette er personlighetstrekk som finnes hos individer på tvers av faglige grenselinjer. En teknolog kan ha dem i like stor grad som en økonom eller samfunnsviter. Vi kan finne dem hos akademikere så vel som hos personer uten formell utdannelse.

Lederegenskaper må uansett kobles til et minimum av forståelse for fagfeltet. Bekymringen som kan gjelde for miljøer med betydelig kunnskapsgap mellom ledelse og utøvere, er at det vil forekomme såkalt selektiv rapportering.

Hvor mye velger utøverne i prosjektene å formidle videre om status? Legger de opp til en optimistisk eller en pessimistisk vurdering?

Den kommuniserende leder 

Selektiv rapportering gir som oftest negative utslag på prestasjoner, viser forskningen til Iacovou, Thompson og Smith. Derfor fremhever de lederens evne til å kommunisere som særdeles viktig.

En kommuniserende leder lytter, tar til seg informasjon, og stiller åpne spørsmål tilbake som gjør at utøveren kan konkretisere sin tilbakemelding. Det synes å være viktigere enn at lederen er en faglig autoritet.

Telenor og andre kunnskapsbedrifter bør være mer opptatt av lederkandidaters evner til å motivere, kommunisere og skape mening, enn deres spesifikke faglige forankring. Profesjonenes gjensidige mistenksomhet gir dårlig grobunn for å gjennomføre komplekse prosesser sammen.

Når ting går galt, er det gjerne grunn til å studere kommunikasjonen som har foregått i forkant. Den kan avsløre nivået på ledelsens evner til å lytte og ta til seg signaler fra organisasjonen.

Faglig styrke er ikke nødvendigvis den viktigste egenskapen å ha for å snappe opp at noe galt er i ferd med å skje. Vel så viktig er det at den enkelte leder klarer å dra veksler på hva egne medarbeidere ser, oppfatter og tenker, slik at ens eget perspektiv berikes og suppleres av andres.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens næringsliv 19. juli 2011.

Forskningen:

Iacovous, C. L., Thompson, R. L. og Smith, H. J. - Hva: Selective Status Reporting in Information Systems Projects: A Dyadic-Level Investigation - Hvor: MIS Quarterly, 33:4. 200.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på