Å skape, ikke spare, er veien ut av krise, hevder Gudmund Hernes, som forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Da David Cameron kom til makten i Storbritannia i 2010, kuttet han de fleste departementenes budsjetter med en fjerdedel – mer enn Margaret Thatcher på 1980-tallet: en hestekur var nødvendig – alle måtte lide. Det var god økonomi – og god moral!

Etter opptøyene for en måned siden, talte Cameron om sitt lands «sjokkerende tilstand».

Vi vet, sa han, hva som har gått galt: uansvarlighet og selviskhet, adferd der dine valg ikke får konsekvenser: barn uten fedre, skoler uten disiplin, belønning uten innsats, kriminalitet uten straff, rettigheter uten ansvar, lokalsamfunn uten kontroll.

Bak det hele finner vi en stat som ikke bare har tolerert, men både nøret og sporet noen av menneskets verste trekk, og som derfor, bokstavelig talt, er avmoralisert. Spørsmålet, sa Cameron, står om viljen til å konfrontere det som rir deler av landet: «en moralsk kollaps i sakte kino».

Moralsk kollaps - fra toppen

Det er selvsagt fristende å minne om at Cameron selv ble knepet for marihuanabruk da han var student. Eller at han har pleiet nær omgang med de skandaliserte aktørene i Rupert Murdochs mediekonglomerat som nå tampen brenner nærmere for. Eller man kunne trekke frem den utbredte triksingen med reiseregninger og frynsegoder i selveste Parlamentet. Eller alle som er falt ut av skap og kott i den britiske eliten.

Da måtte man konkludere at i den grad det er tale om en moralsk kollaps, har det skjedd omtrent som med tvillingtårnene: fra toppen.

Det er fristende – men ikke det vesentlige. Det vesentlige er den økonomiske politikken som Cameron og hans konservative regime fører, med svære kutt i offentlige budsjetter – alt fra helse til utdannelse: Det er god moral å sette tæring etter næring.

Problemet oppstår når effektene blir motsatt av de tiltenkte. Økonomien har ikke tatt seg opp. Veksten uteblir og ledigheten øker – mest blant de unge. Hver femte britiske ungdom står uten skole og uten jobb. En hel generasjon kan gå tapt i ledighet.

Og når Cameron angriper uansvarlighet og selviskhet i den sosiale sumpen, går spekulanter som satte økonomien over styr, fri. På De konservatives landsmøte i 2008 sa Cameron: Don’t bash the bankers – ikke bank bankierene.

Og når han kritiserer selviskhet, glemmer han at nettopp egeninteresse skal være drivverket i det økonomiske system han hyller – dét gir oss jo også det felles beste! Men ledigheten øker – det har også bonusene gjort i år.

"Kutt deg frisk!"

Moralen er ikke bare kommet tilbake til London. Den konservative tyske finansminister Wolfgang Schaüble skrev 6. september i The Financial Times: Det som nå trengs er at alle land med gjeld og underskudd kutter utgifter, øker inntekter og fjerner strukturelle hindre på arbeidsmarkedene. Da vil tilliten vokse og veksten komme!

«Kutt deg frisk!» er altså første bud for alle land i EU. Da blir meldingen til de unge som er ledige i Europa – hver femte i Storbritannia, hver tredje i Irland, og annenhver i Spania: Det blir verre før det blir bedre!

Det konservative flertall i USA bestemmer det samme: Statens gjeld ikke bare stor, den er umoralsk! Bare kutt kan hjelpe. Det, hevder de, skal gjenskape tillit og få bedriftene til å investere.

Den moralistiske diagnose er feil

Men den moralistiske diagnosen er feil. Ingen fornuftig produsent lager noe folk ikke vil kjøpe. Da vil de heller ikke låne til å utvide fabrikkene, om renten er aldri så lav. Nå er renten i USA den laveste på 60 år.

Men arbeidsledige har lite å kjøpe for, de forbruker mindre, etterspørselen faller og produsentene står uten kjøpere. De låner ikke selv om renten er null. Produsentene har ikke tillit til at folk har nok å kjøpe for.

Den konservative politikken på begge sider av Atlanteren er at folk må tuktes ved at budsjettene kuttes! Det skal gi foretakene tillit til å låne penger og få hjulene i sving.

Problemet er altså det motsatte: Det står ikke på penger, men på etterspørsel. Og når private ikke vil låne, selv om renten er lav, er det bare den staten som konservative ikke liker som kan gjøre det. Når renten er lav, som i USA eller Norge, blir det også lønnsomt å investere i infrastruktur som fremmer vekst i det lange løp.

Vi må skape mer

I stedet påfører kuttelandene hverandre en økonomisk nedgang. Hvilket land kan få vekst hvis halvparten av de unge holdes utenfor produktivt arbeid? Man kan ikke kutte seg ut av krisen – man må på jobbe seg ut av krisen. Problemet er ikke at vi sparer for lite – problemet er at vi skaper for lite.

Mye av det som er bygget opp etter etterkrigstiden står nå på spill. Men konservatisme som moralisme kan fort bli økonomisk og sosial vandalisme.

Kanskje skulle man si: Konservative i alle land, forén eder! Dere har intet å miste unntatt deres vrangforestillinger.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 9. september 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på