Det er en grense for hva slags organisasjoner som lar seg lede. Helse Sør-Øst er et slikt grensetilfelle, og direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst har det tøft nå, skriver Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst har det tøft nå. Om kort tid er enten direktøren eller foretaket borte fra offentligheten. Hun leder en organisasjon med små utsikter til å lykkes og innser det ikke selv.
Det er fristende å tenke at bare man er god nok til å lede, kan man lede alt. Oppdragsgivere med umulige oppdrag er selvsagt også glad i ambisiøse ledere. Den som tar en lederjobb, bør tenke realistisk på hva ledelse kan utrette.

Skumle forenklinger

To skumle forenklinger er overdreven tro på styring (systemer og rutiner) på den ene siden og tilliten til lederen/ledelse som ”den store mann” (uansett kjønn) på den andre.

Store organisasjonsplaner forutsetter rasjonelle beslutninger. Jo større og mer omfattende en organisasjonsplan er, jo mer virkelighetsfjern vil den nødvendigvis bli.

De beste valg for organisasjonen må vise seg gjennom praksis. Uforutsette vansker er ubehaglige, men fører til justeringer og tettere virkelighetskontakt. Da er ledelse nødvendig for å hjelpe systemet over sine egne svakheter. Men troen på teknisk regelstyring kan redusere lederes spillerom i en grad som gjør ledelse vanskelig eller umulig.

Drives av forhåpninger

Helsevesenet er i sin natur underlagt komplekse lovregulering av arbeidsliv, trygderefusjon, arbeidsmiljø, hygiene og helseprofesjoner.

Gjennom å binde sammen alle ressurser i Norges tettest befolkede område er gigant-konstruksjonen "Helse Sør-Øst" blitt en totalitær utøver av abstrakte styringsvisjoner. Siden det ikke finnes alternative virkeligheter å sammenlikne mot, blir det vanskelig å definere hva som er suksess.

Omorganiseringen er drevet av forhåpninger i stedet for erfaringer med effektive løsninger. Systemene – og lederne – er forhindret fra å lære.

Sjansen til å lykkes

Mens legene, sykepleierne, direktørene og byråkratene beskylder hverandre for å holde pasientene som gisler, blir det umulig for oppdragsgiverne – oss, som velgere og pasienter – å vite om dette er dårlig ledet, dårlig styrt eller dårlig planlagt.

Sjansen til å lykkes, ligger paradoksalt nok i sjansen til å feile – og i spillerommet til å lære av det. Det er kanskje fristende å ta jobben som skipper på en supertanker, men sjekk om det går an å bruke rattet før du blir bundet til det.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar "Arbeid og utdanning" i Dagsavisen 27. september 2011 med tittelen "Umulig lederjobb".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på