Jo rikere kommunen er, jo flere er det som benytter stemmeretten sin i kommunevalg. Valgdeltakelsen i de rikeste kraftkommunene er seks prosentpoeng høyere enn hva den ville vært uten vannkraftinntektene.

BI FORSKNING: Velgeratferd

Valgdeltakelsen ved de lokale kommune- og fylkestingsvalgene er betydelig lavere enn ved stortingsvalgene.

Ved de tre siste kommunestyrevalgene har valgdeltagelsen på landsbasis vært stabil rundt 60%. Langt flere av oss har stemt ved stortingsvalg. Valgdeltakelsen de tre siste stortingsvalgene har  vært omkring 15%-poeng høyere enn ved kommunestyrevalgene.

Dette kan skyldes at velgerne oppfatter det som at relativt lite står på spill ved lokalvalgene. I faglitteraturen blir lokalvalgene ofte beskrevet som ”annenrangs valg” altså som mindre viktige enn nasjonalvalg.  Et uttrykk for dette er at gjennomsnittelig valgdeltagelse ved kommunevalg historisk ligger betydelig lavere enn ved stortingsvalg.

Når mye står på spill

Postdoktor Jørgen Juel Andersen og førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI har sammen med Gisle James Natvik i Norges Bank gjennomført en studie av hvordan en sterk kommuneøkonomi påvirker lokalpolitikk og velgeratferd.

Forskerne har tatt for seg lokalvalget i 2007, og har sammenlignet kommuner som er blitt rike på grunn av eiendomsskatt fra vannkraftverk med lignende kommuner uten slike inntekter.

– Vår hypotese var at det spiller større rolle hvem som vinner valget i kommuner med større økonomisk handlingsfrihet, fremholder Andersen, Fiva og Natvik.

Ikke overraskende viser studien at kraftkommunene bruker mer penger på alle kommunale oppgaver. Forskertrioen finner også et klart mønster for at de rike kommunene relativt sett prioriterer ned kjerneoppgaver som skole og eldreomsorg til fordel for mindre sentrale kommuneoppgaver som kultur, miljø, planlegging, kommunale veier og industristøtte.

Flere strømmer til urnene

Mulighetene til å bruke vannkraftpenger til kommunale oppgaver, gir seg utslag i økt deltakelse i kommunevalget.

Forskerne finner at valgdeltakelsen i de rikeste kraftkommunene er omkring 6 prosentpoeng høyere enn hva den ville ha vært uten disse ekstra inntektene. Det innebærer at en av seks hjemmesittere lokkes til valgurnene om valgdeltakelsene uten kraftpengene hadde været mellom 60 og 70 prosent.

Effekten av kraftinntekter er også synlig i de mindre rike kraftkommunene.

I de rike kraftkommune bruker velgerne også i større grad muligheten til å gi personstemmer enn i sammenlignbare kommuner. Det ser altså ut til at større økonomisk handlingsfrihet også påvirker velgeratferden utover den enkle beslutningen om å stemme eller ikke.

- Resultatene fra studien kan ikke tilskrives at kraftkommunene er små kommuner med en spesiell type innbyggere, kommenterer forskerne. De har i sin analyse kontrollert for  befolkningsstørrelse og et rikt sett av karakteristika ved innbyggerne.

Andersen, Fiva og Natvik har også sammenlignet valgdeltakelse ved kommunevalg og fylkesvalg i de aktuelle kraftkommunene. Den økte valgdeltakelsen i kommunevalgene avspeiler seg ikke i økt deltakelse i fylkestingsvalgene.

Tvert i mot er forskjellen i valgdeltakelse mellom kommunestyre- og fylkestingsvalg særlig stor for kraftkommunene.

Referanse:

Andersen, Jørgen Juel, Jon H. Fiva og Gisle James Natvik (2011): Voting when the Stakes are High. Working paper.

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 8. september 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: forskning@bi.no)

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på