Når og hvor lærer ungdom å finne fram til, eller enda bedre, selv å skape livskraftige arbeidsplasser etter skolen?, undrer førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om arbeid og utdanning

Skolestart og valg setter i gang diskusjonen om utdanningskvalitet. Kvalitetsdebatten kan være feil spor. Det er viktigere å spørre hva elever tenker å jobbe med etter endt utdanning.

Kort sagt, gir utdanningen perspektiver på hvor folk kan hente sitt utkomme?

Verdien av arbeidskraft

Nylig permitterte solenergiselskapet REC sine norske medarbeidere. Det er tvilsomt om de kommer tilbake. Problemet er kostnadsnivået i Norge.

Ifølge den såkalte BigMac-indeksen til Economist koster en hamburger $ 8,31 i Norge mot $ 2,27 i Kina. Jeg har vært med på å utdanne kinesiske ledere og kan forsikre at norsk kompetanse ikke er fire ganger så mye verdt som kinesisk.

De store økonomiske jordskjelvene i Sør-Europa kan skyldes at prisforskjellene på arbeidskraften i verden jevnes ut. De arbeidsledige i for eksempel Spania må konkurrere med kineserne i pris og kvalitet for å få jobb.

Må utvikle godt betalte jobber

Norge går finansielt så det griner med lite arbeidsledighet. Hvis vi skal beholde inntekten i årene som kommer, må vi utvikle godt betalte jobber. Med et verdensmarked på 7 milliarder mennesker finnes det sikkert gylne nisjer nok til et folk på 5 millioner (mindre enn en promille av verdens arbeidskraft).

Dette krever villighet til å tenke annerledes både hos arbeidsgivere og arbeidstakere, noe som delvis har skjedd i kystnæringene. I min barndom kunne man dra til sjøs hvis man ikke fikk noe annet. Det går ikke lenger, enda staten prøvde å holde sjøfolkene norske i mange år. Derimot lever folk av høyteknologisk skipsdesign, havbruk og offshoreteknologi.

Utdanning pleier å drille studenter i gårsdagens svar på gårsdagens spørsmål. Hadde vi fortsatt å være bønder og sjøfolk, ville vi kanskje fortsatt betalt 3 dollar for en hamburger, men hatt lite til overs.

Best på næringsvett

Fremtidspessimisme har eksistert siden boktrykkeriet ble anklaget for å ødelegge litteraturen. Men ny teknologi har skapt nye næringer og vil fortsette med det. Utdanningsdebatten stoler på at fremtidens penger vil komme fra nåtidens kilder og gis til de med gode karakterer.

Berømte entreprenører er dessverre ingen forsamling av skolelys. Jeg vil gjerne vite hvilke skoler som scorer best på å gi elevene næringsvett og innovasjonsvilje?

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar "Arbeid og utdanning" i Dagsavisen 6. september 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no


 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på