Mange amerikanske bedrifter gjør det bra, men de venter med nyansettelser fordi de er bekymret for økonomien. Uten nyansettelser blir det ingen bedring i amerikansk økonomi, skriver Hilde C. Bjørnland ved BI.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørland om amerikansk økonomi

Mer enn 46 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensen, det vil si en inntekt på knappe 65.000 kroner i året per person, viser nye tall fra USAs inntektsstatistikk. Dette er den største andelen amerikanere i nød som har vært registrert siden 1993.

Tallet er høyt, men burde ikke være overraskende gitt den dårlige tilstanden i USAs økonomi.

Mer enn 14 millioner amerikanere er registrert som arbeidsledige. I tillegg til disse kommer flere millioner som har gitt opp å søke jobb, og som lever fra dag til dag på knappe offentlige stønader.

Fallende inntekter

Inntektsstatistikken viser også en annen dyster side av USA. Medianinntekten til middelklassen har falt med mer enn syv prosent i faste priser siden 1999.

Med andre ord, justert for inflasjon har en typisk husholdning syv prosent mindre å rutte med i dag enn for 12 år siden.

Sannsynligheten for at den jevne amerikaner skal kunne øke etterspørselen, er derfor ikke stor. Så har veksten i økonomien bare vokst med knappe 1,5 prosent det siste året, hvilket er langt under nivåene som trengs for å skape nye jobber.

Spørsmålet blir da hvor en eventuell vekst skal komme fra.

Hvor skal veksten komme fra?

Etter tidligere kriser har veksten i økonomien typisk startet i industrisektoren og i boligbyggebransjen. Denne gangen venter få økonomer at industrien kan drive USA ut av nedgangsperioden, og så lenge boligbyggebransjen fortsatt ligger nede, hindrer dette USAs økonomi i å komme seg på bena.

For fortsatt er det for mange boliger til salgs og for få kjøpere. Boblen i boligprisene som sprakk og førte til tap av hundretusener av hjem, har etterlatt et stort tilbud av brukte boliger, som hindrer etterspørselen etter nye boliger.

Konsekvensen har blitt at antall solgte nye boliger har falt sammenhengende i hvert år siden toppen i 2005.

Noen lyspunkter

Samtidig er det noen gode nyheter. Flere og flere bedrifter rapporterer om økt overskudd.

Problemet er imidlertid at bedriftene ikke vil ansette fordi de er bekymret for at den gryende etterspørselen ikke vil vedvare. De frykter at USAs økonomi vil få et nytt tilbakeslag.

Bedriftene ser derfor an utviklingen, og utsetter investeringer og nyansettelser. Men økonomien vil ikke bedre seg dersom ikke bedriftene igjen ansetter.

Slik skapes en ond sirkel.

Plan for å skape nye jobber

Mot dette bakteppet har president Barack Obama lansert en ambisiøs jobbskapingspakke til 447 milliarder dollar. Pakken inneholder målrettede tiltak som skal bidra til at bedriftene begynner å ansette:

Skattelette til bedrifter som ansetter langtidsledige eller veteraner, skattelette til husholdningene, forlenget tid man kan motta arbeidsledighetstrygd, samt økte investeringer til vedlikehold av skole og infrastruktur, for å nevne noe.

Pakken skal finansieres ved å dekke smutthull i skattesystemet, samt øke skatten til rike og bedrifter.

Dersom pakken blir vedtatt, kan den bidra til å skape mer enn to millioner nye jobber de neste par årene, ifølge flere analytikere. Tallet kan diskuteres, men at planen vil bidra til jobbvekst som reduserer ledigheten, synes helt klart. Derfor burde pakken vedtas i sin helhet.

Pakken løser imidlertid ikke USAs mer strukturelle problemer på sikt. Sånn sett er det kun smertestillende medisin som blir foreskrevet nå. Håpet er selvfølgelig at når de smertestillende tiltakene ebber ut, så har økonomien bedret seg nok til å klare seg på egen hånd.

USAs trøst

Trøsten må være at USA er i en bedre situasjon enn kriserammende Europa. Til tross for at flere av de gjeldstunge eurolandene befinner seg i en dyp nedgangskonjunktur, må de kutte kraftig i offentlige utgifter for å tilfredsstille det internasjonale pengefondets og den europeiske sentralbanks strenge låneprogrammer.

Sammenlignet med Europa er USAs befolkning også relativ ung og lite beskattet. Slik sett er det rom for å dekke inn igjen noe av den økte utgiftsveksten om noen år, gjennom å øke skattene.

Det er imidlertid stor usikkerhet om president Obama får pakken vedtatt i kongressen. Frontene i amerikansk politikk er hardere enn på lenge. Forventningene til at hele pakken blir knust i det politiske spillet både mellom republikanske presidentkandidater som overgår hverandre i markeringsiver, og demokratene, er høy.

Boikotter republikanerne pakken og USAs økonomi forverrer seg, har imidlertid president Obama allerede svaret klart. Da er det republikanerne som hindret oppgangskonjunkturen i å få feste, og ikke den sittende presidenten som ikke bidro til å skape ny vekst.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/gjestekommentar økonomi i Dagens Næringsliv 15. september 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no 

Tekst: Hilde C. Bjørnland er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI og gjesteforsker ved University of California Riverside.


 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på