Tenk deg om jeg fortalte deg at det fantes noe som kunne avhjelpe gjeldskrisen i Sør-Europa, redusere fattigdommen i Sør-Amerika og dempe hungersnøden i Afrika, skriver Erling Røed Larsen ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om produktivitet

I Norge ville det samme «noe» bidra til å få ned helsekøene, gjøre det mulig med mer fritid og øke reallønningene. Interessert? Tipper det. Hvilken mirakeleliksir snakker vi om? Økt produktivitet.

Hvordan? I et tankeskjema skal vi se hvorfor produktivitetsøkninger øker velferden i både lukkede og åpne økonomier.

Siden grupperinger av mennesker - fra enmannsøkonomien Robinson til milliardkolossen Kina - alle er blandinger av lukkede og åpne økonomier, skjønner vi at produktivitetsøkninger gir mer velferd. Også, eller kanskje ikke minst, i dagens kriserammede Hellas.

Lukkede økonomier

Ta først lukkede økonomier. En lukket økonomi produserer alt den konsumerer, og konsumerer alt den produserer.

Tenk Robinson. På ti timer klarer han å fiske en flyndre og klatre etter fem kokosnøtter. Det lever han bare sånn passe på. Klarer han å doble sin produktivitet til to flyndrer og ti kokosnøtter, blir det fin fiskesuppe og leskende pina colada. Begge deler gir økt velferd.

Eller han kan skaffe den opprinnelige matmengden på halvert arbeidstid. I så fall får han frigjort timer, og da jubler han. Med de timene kan han lage en bambushytte og gå på oppdagelsesferder.

Åpne økonomier

Så de åpne økonomiene. De forbruker noe annet enn det de lager, og lager noe annet enn det de forbruker.

Ta meg. Det meste av det jeg gjør - økonomitjenester - eksporterer jeg til arbeidsgivere. For eksportinntektene importerer jeg bolig, bil og biff - fra andre åpne økonomier som tømrere, bilforhandlere og supermarkeder.

Dobler jeg min produksjon av artikler, bøker, foredrag og kurs, så eksporterer jeg mer - og kan kjøpe større hus, bytte bil og spise mer sushi.

Eller jeg kan levere den opprinnelige produksjonen på halvparten av tiden - og ta familien med på tur i Californias fjell. Der kan vi se bjørn, noe alle fire i familien fryder seg over. Garanterte velferdsøkninger.

tid er kilde til velferd

Men, innvender du idealistisk, bedre bil og flere reiser gir bare økt materiell levestandard. Det er ikke sikkert dét øker vår velferd. Vi må ikke konsumere kloden i stykker.

Her er hele poenget: produktivitetsøkninger frigjør tid. Den tiden kan settes til noe vi ønsker oss - enten fritid eller annen produksjon. Gjør vi det siste, kan vi kurere kreft i stedet for å løpe etter mat. Gjør vi det første, kan vi overføre timer fra tastaturklimpring til lek med barna.

Tid er den ultimate kilde til velferd. Tid er ikke bare penger, men selve livet. 700 000 timer, for å være mer presis.

Tallene forteller at vi i Norge i dag har tilgang på ti ganger flere varer og tjenester enn våre forfedre for 100 år siden. Og det er ikke bare Nintendo DS og Dolce & Gabbana.

Det aller viktigste er kanskje muligheten en mor har til å se sin datter med lungebetennelse direkte inn i øynene, og si «Dette kan legene kurere nå. Du vil bli frisk». For 100 år siden kunne man ikke det.

Les de tre setningene en gang til, og kjenn brystet svulme av stolthet. Produktivitetsøkninger i økonomien frigjør timer, som kan flyttes fra matanskaffelse til medisinsk forskning.

Norges lommebok

Norges lommebok er våre arbeidstimer, og vi har 3,7 milliarder av dem pr. år. Tilsammen lever nordmenn 43 milliarder timer pr. år, så hver arbeidstime skal betjene over 11 levetimer. For Robinson ville det bety jobbing i to timer og fri i 22. La oss si det diplomatisk, totimersdager ville ikke ha gitt ham mange kokosnøtter.

Grunnen til at vi i Norge likevel samlet sett kan klare oss med totimersdager, er at vi er så uhyre produktive. Elektrisk kraft forsterker armmusklene mens elektronisk kraft forsterker hjernemusklene. Vi utnytter stordriftsfordeler ved at noen er bønder og fiskere, slik at ikke alle må ha poteter i hagen og få torsk på kroken.

Men tidsbrøken er under press. Levetimene vokser, og arbeidstimene faller. Budskapet er: Kan vi ikke få flere arbeidstimer, må vi få bedre arbeidstimer.

Norge er imidlertid annerledes enn Hellas fordi vi har oljeformue på bok - og noen foreslår å bruke oljepengene. Hvis en norsk arbeidstime koster 400 kroner, kan oljefondet kjøpe syv milliarder norske arbeidstimer. Fristende.

Det er bare én hake, og det er at vi bare har 3,7 milliarder arbeidstimer pr. år. Skal vi få timer ut av oljefondet, må vi kjøpe timene i Polen - eller i Hellas.

Kan påvirke selv

For all del, det finnes andre velferdskilder enn produktivitet (og olje). For eksempel kan vårt bytteforhold med utlandet - prisene på det vi selger og kjøper - bedres. Men bytteforholdet bestemmes av verden. Produktiviteten kan vi påvirke selv.

Det er godt nytt når mange frykter konkurransen fra øst. Blir vi utkonkurrert, vil vi ikke bli permanent arbeidsledige. Får et land ikke solgt noe, får det ikke kjøpt noe - og da må det lage alt selv. Det gir overarbeidede mennesker; ikke arbeidsledige mennesker.

Hvis landet imidlertid blir produktivt, vil det kunne lage mer eller jobbe mindre. Dessuten vil utlandet kjøpe, for det er de produktive som oppfinner iPad og Viagra. På med tenkehetten!

Referanse:

Artikkelen er publisert i Aftenpostens økonomiseksjon 30. september 2011 under vignetten "Ukeslutt".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på