I tider med panikk og engstelse, er det behov for sindige ledere, skriver førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Dramatikk og uro setter ledere på prøve. Hvordan takler de omskiftelige tider, hvor folkene deres er engstelige for fremtiden og leter etter bekreftelser på at alt ikke er helsvart?

Terroranslag, børsfall og gateopptøyer er hendelser som kan avsløre hva ledere faktisk duger til. I hvilken grad klarer de å holde hodet kaldt og ta fornuftige beslutninger mens det stormer?

Ledelse under press

Kriser er en test på lederes evne til å være stoisk rolige. På forhånd er det vanskelig å forutse hvem av dem som vil fungere godt under press, og hvem som blir smittet av uroen. Forhistoriene deres kan gi få pekepinner på hvem som vil vokse med oppgaven, og hvem som vil krympe.

I sommer har politiske ledere blitt satt på prøve gjennom terroren som rammet Norge. Et fellestrekk ved adferden til statsminister Stoltenberg og ordfører Stang har vært sinnsro.

Med alles øyne på seg har de klart å bevare fatningen, selv med en grusomt og blodig virkelighet å forholde seg til. Begge har nok hatt personer rundt seg som har gjort denne sinnsroen mulig.

Ansiktene de har vist til offentligheten har gitt trøst og håp midt i det opprivende kaoset som terroristen etterlot seg. Det er ingen selvfølge at en statsminister eller en ordfører fremstår på en så behersket og sindig måte.

Nå mottar de spontant og velfortjent ros, men mer nøkterne vurderinger av innsatsen deres kan først komme når hendelsene har havnet mer på avstand. Trolig vil samlende sinnsro være et nøkkelbegrep i disse vurderingene.

Stoismen

Stoisismen er den filosofiske retningen som tydeligst har løftet frem selvbeherskelse og sinnsro som sentrale menneskelige kvaliteter.

Den var en dominerende tanketradisjon i mer enn åtte hundre år, fra den ble grunnlagt av Zenon rundt 300 år f. Kr. Det stoiske idealet om sindighet handler om at en ikke lar følelsene styre sine handlinger.

Ifølge stoisismen har den enkelte frihet til å velge om dramatiske hendelser skal gå inn på seg eller ikke. Gjennom refleksjon og viljesstyrke kan en person unngå å bli en slave av følelsene sine. Hvert individ kan trene seg opp til ikke å bli overmannet av følelser når dramatiske ting skjer i omgivelsene.

Vent med å dømme

Skeptisismen er en annen tankeretning som kan bidra til å belyse hva som kreves av ledere som står i stormen. En grunnleggende egenskap i tradisjonen etter skeptikeren Phyrro er såkalt ataraxia. Den består i å avvente med å felle endelig dom over en sak. Enhver vurdering av hva som har skjedd, er foreløpig. Ny kunnskap kan gi grunn til å revidere den.

I timene etter terroranslaget mot Norge, kunne en se forskjeller på eksperter og politikere med og uten ataraxia. Journalister presset på for å få vurderinger og standpunkter ut av dem, og enkelte innfridde ved å koble hendelsen til norsk engasjement i Afghanistan og Libya. Andre holdt igjen, og avventet nærmere informasjon før de ville kommentere og plassere ansvar.

For mye av det gode

Lederegenskaper hentet ut fra stoisisme og skeptisisme kan overdrives.

Min kollega Adrian Furnham skriver i boken «The Elephant in The Boardroom: The Causes of Leadership Derailment» om årsakene til at karrierene til lovende ledere avsporer. En av observasjonene hans er at det ofte skyldes at egenskaper som i og for seg er gode, trekkes for langt.

Talentfulle ledere lever ikke opp til forventningene fordi de overdriver nettopp de egenskapene som ble regnet for å være deres beste.

Den gylne middelvei

Tankegangen til Furnham er beslektet med Aristoteles' begrep om den gyldne middelvei. Også i den klassiske teorien advares det mot den grøften som består i å yte for mye av det gode. Denne faren er helt reell når det gjelder å etterleve stoiske ledelsesidealer.

En leder kan møte en kritisk situasjon med for mye eller for lite sinnsro. Den som trekker selvbeherskelsen for langt, kan ende opp som passiv og uberørt tilskuer til hendelsene.

Publikum ser en leder som er likegyldig og kald midt i det vonde. Dette kan være vel så uheldig som at lederen er oppløst i sine egne vonde følelser.

Stoisk lederskap kan forebygge at panikk og uro forplanter seg i et fellesskap. Det peker ut en vei fremover, hvor en tar det uvisse og vonde inn over seg, uten at det får lov til å skape verken handlingslammelse eller overilte reaksjoner.

Fraværet av sindighet skaper farlige situasjoner, både i finansverden og i resten av samfunnet, så stoikerne bør få både makt og handlingsrom til å utøve lederskapet sitt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 6. september 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på