Er vi virkelig blitt kravstore pasienter som får det som vi vil på legekontoret og på sykehuset?, undrer professorene Rune Sørensen og Jostein Grytten.

BI FORSKNING: Samfunnsøkonomi

Pasientene har fått mer makt. De første tiårene etter andre verdenskrig var ekspertenes glansperiode. Legene hersket over liv og død, og prioriterte som de ville. Pasientene var takknemlige for den hjelp fikk.

Men fra midten av 1970-tallet begynte opprøret mot autoritetene. Pasientene ville ha informasjon, valgmuligheter og innflytelse - og vi fikk pasientrettigheter, ventelistegarantier og mye mer.

Fremfor alt ble legene forventet å gi pasientene informasjon, og å ta dem med på råd om behandlingsopplegg. Pasientene var ikke passive klienter; de var aktive konsumenter.

Er dette fakta eller myte?

Pasientens makt

Helseøkonomisk forskning har nesten ingenting å si om pasientenes innflytelse på valg av behandling. Det er lett å forstå hvorfor. En slik analyse ville kreve data om pasientenes preferanser over en periode på minst 30-40 år. Det finnes intervjuundersøkelser, men ingen lange tidsserier.

En tilfeldig observasjon satte oss på sporet av en mulig metode. Vi så at innvandrerkvinner fødte hyppigere ved keisersnitt enn andre kvinner, også når vi tok hensyn til en rekke andre faktorer. Hvorfor?

  • Kunne det skyldes at innvandrerne tok med seg holdninger fra hjemlandet, og fikk gjennomslag for disse i det norske helsevesenet?
  • Kunne dette være nøkkelen til å teste hypotesen om konsumentpasienten?

Vi systematiserte data om keisersnittrater for 179 land, og for mange land fikk vi data for mesteparten av perioden 1970-2005. Det er store variasjoner, også innenfor Vest-Europa. Medisinsk fødselsregister ble kombinert med data som viser kvinnens opprinnelsesland, og dette materialet kan igjen kobles til data om keisersnittratene i hjemlandet. Materialet dekket 133.000 innvandrerfødsler i perioden.

Sannhetens time

Vi studerte så effekten av keisersnittraten i innvandrernes hjemland på sannsynligheten for å få keisersnitt i Norge når det tas hensyn til forhold som mors alder og utdanningsnivå, barnets fødselsvekt, hvilket sykehus fødselen skjedde på, hvilket år det var, og så videre.

Sannhetens time var den statistiske analysen - og hypotesen slo til:

Hvis hjemlandets keisersnittsrate øker med ti prosent (som svarer til forskjellen mellom en innvandrer fra Sverige og Sveits) så øker sjansen for keisersnitt i Norge med 28 prosent.

Hva så med utviklingen fra 1970 til i dag? Mønsteret er mer uryddig, noe som vekket en ny mistanke.

Konsumentpasientens død

I moderne medisin forventer vi at behandling skal avgjøres av diagnosen. Det har skjedd en revolusjon i diagnostisk teknologi, men bruk av ultralyd og avanserte metoder for overvåkning av fosteret. Kunne avansert teknologi ha fratatt pasientene innflytelse?

Vi fikk derfor kartlagt tidspunktet for når disse teknologiene ble tatt i bruk ved ulike sykehus, og koblet også denne informasjonen til Medisinsk fødsels-register. Vi kunne nå se om effekten av pasientpreferanser ble redusert der hvor sykehusene hadde tatt i bruk ny teknologi.

Resultatet var slående: I begynnelsen av perioden (1967) medførte en ti prosent økning i hjemlandets keisersnittrate en økning i sjansen for keisersnitt her hjemme på over 200 prosent.

Men med dagens teknologi finner vi ingen effekt av hjemlandets keisersnittsrate. Konsumentpasienten var død. Teknologi var viktigere enn ideologi.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 22. oktober 2011 under vignetten "Forskning viser at...". Artikkelen presenterer resultater fra et aktuelt arbeidsnotat fra Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI:

Jostein Grytten, Irene Skau & Rune J. Sørensen (2011): Do mothers decide? The impact of preferences in health care. Working Paper. University of Oslo/ BI Norwegian Business School (BI).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Profesor Rune J. Sørensen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI og professor Jostein Grytten ved Universitetet i Oslo.
 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på