Det er forståelig at 60 prosent av polititjenestemenn ikke ønsker væpning. Ville tjenestemennene i Utvika oppført seg annerledes hvis politiet var generelt bevæpnet? Politiets betongmur mot innsyn har støtte på høyeste politisk hold, skriver professor Ole Gjems-Onstad ved BI.

KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om å lære av Utøya

Forestill deg en utredning om bankers egenkapitalkrav som avstår å trekke inn finanskrisen fordi man ikke vet alt om den. Det er nivået til rapporten fra Politiets Fellesforbund om generell bevæpning.

Den skyver uttrykkelig 22. juli 2011 foran seg «fordi anslagene ennå ikke er ferdig utredet.»

Bare en blånektende politietat kunne tre måneder etter Utøya offentliggjøre en rapport om bevæpning med denne ros til gjeldende regler der man må «be om bevæpningsordre. Dette gir tid til mer hensiktsmessige beslutningsprosesser.»

Denne del av utredningen ble skrevet 26 september 2011 - to måneder etter Utøya der hvert minutt med politisommel ga en død ungdom mer. Hadde man tatt inn over seg Utøya, måtte man utformet en annen rapport.

Vanskelig spørsmål

Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er vanskelig.

Mange mener at 40-50 unge mennesker ble drept fordi politiet fra topp til bunn reagerte så tafatt den 22 juli. Ville tjenestemennene i Utvika ha oppført seg annerledes hvis norsk politi var generelt bevæpnet?

Kunne daglig kontakt med våpen gjort det mindre naturlig å bli stående trygt beskyttet og vente på det «egentlige» politiet, Beredskapstroppen?

Ingen vet utfallet av hypotetiske scenarier. Alminnelig bevæpning kunne markere tydeligere overfor politiet at de i skarpe situasjoner kan ha plikt til å bruke våpen og i en avsindig situasjon som Utøya selv risikere livet for å stoppe galskapen.

Som ledd i valgkampen og for å beskytte regjeringen satte statsministeren umiddelbart lokk på enhver kritikk om politiets opptreden ved Utøya. Rapporten fra Bevæpningsutvalget til Politiets Fellesforbund kunne ikke hoppet over Utøya hvis Stortinget raskt hadde satt i gang en gransking av politiets innsats.

Sensurlinje

Det er ikke merkelig at justisministeren roste Bevæpningsutvalgets rapport. At Utøya ikke behandles, er lojalt overfor den sensurlinje han personlig har kjempet så hardt for.

Enkelte er fortsatt sjokkert over henvendelsen justisministeren tok til etterlattes advokater for å hindre kritikk mot politiet og ham selv.

Man kan bare fantasere om telefonene statsråden har tatt som offentligheten ikke har fått kjennskap om. Justisministerens opptreden etterlater ingen tvil om at politiets betongmur mot innsyn har støtte på høyeste politisk hold.

Politiets stilling i Norge synes unik, en fagforeningsstat i staten. Ingen annen etat kunne så suverent ha avfeiet innsyn og kritikk etter å ha blitt mistenkt for å ha feilet så grovt. Ikke bare politikernes, men også medienes forhold til politiet er sammensatt.

Gjemte instruks

Mange pressesaker er politisaker. Gode kontakter i politiet er viktig. Muligens kan det forklare at politiet har klart å gjemme Skyting pågår instruksen. Tenk deg Radiumhospitalet med 40-50 kreftoperasjoner på rad av unge mennesker som alle ender med døden. Mange tror det er begått feil fordi sykehuset har brutt operasjonsinstrukser.

Sykehuset nekter gjennom tre måneder å offentliggjøre instruksen. Det ville aldri sluppet unna med å skjule egne regler og mulige tabber av et slikt omfang.

Ingen visste

Medier og offentlighet uttaler seg stort sett som om saken om bevæpning er avgjort når Politiets Fellesforbund har sagt sitt. Men utredningen sier uttrykkelig at Politiets Fellesforbund «skal være en fagforening som ivaretar sine medlemmers trygghet og sikkerhet.» Fagforeningen skal passe på sine medlemmer.

Politikerne må altså sørge for helheten og publikums interesser.

Det er forståelig at 60 prosent av polititjenestemenn ikke ønsker væpning. Paradoksalt nok kan generell væpning føre til at flere politifolk blir drept. Politifolkene i Utvika kunne satt sine liv i fare ved å være mer pågående.

I ettertid svir det ekstra at massemorderen kanskje hadde gitt seg uten videre straks politiet hadde nærmet seg.

Forandret Norge

Men det visste ingen da, selv om det bidrar til Utøya som et vondt minne der det meste i regi av det offentlige Norge gikk galt da det virkelig gjaldt.

Statsministeren har sagt mye feil om Utøya, som f eks ikke skal forandre Norge. Selvfølgelig gjør Utøya det. Vi kan bli mer beredt til å se i øynene at en moderne verden stiller oss overfor brutale valg. Konklusjonen til politiets fagforeninger er ikke nødvendigvis gal.

Ha ingen illusjoner: Generell bevæpning vil føre til flere uskyldig drepte.

I den andre vektskålen er 40-50 for mange henrettede på Utøya, og de «Utøyaer» som kommer. Utredningen fra PF svikter når den hopper over norgeshistoriens mest markerte hendelse i en væpningsdebatt.

Benekter man feil, kan man heller ikke lære av dem.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i VG 31. oktober 2011. 

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på