Vi bør utforske og utvikle krisehåndtering som er både sentralisert og desentralisert for å være best mulig forberedt på hendelser som terroren 22. juli, mener BI-forsker Thorvald Hærem og Bjørn T. Bakken.

KRONIKK: Thorvald Hærem og Bjørn T. Bakken om å ta beslutninger under krise

22. juli-kommisjonen må ta stilling til hvordan Norge skal organisere seg for å være bedre forberedt på å håndtere terrorhandlinger i fremtiden.

I krisesituasjoner er det nærmest en ryggmargsrefleks å sentralisere beslutningsmyndighet.

Sentralisering gir ledelsen en følelse av kontroll og oversikt. Forskningsresultatene viser imidlertid at sentralisering ikke alltid er en god refleks og at kontrollen ledelsen føler, ofte er en illusjon.

Vi har lenge forsket på organisering av kommandostrukturer, i samarbeid med blant andre Forsvarshøgskolan i Sverige, Morten Ruud i MindLab as og forsker Sigmund Valaker ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI).

Sentralisering er ofte galt svar

Et hovedfunn er at sentralisering ofte er en gal respons på situasjoner som 22. juli.Sentraliserte kommandostrukturer har, som både Forsvaret og næringslivet har oppdaget, tydelige svakheter.

Tilstrekkelig situasjonsforståelse er en viktig forutsetning. I en uoversiktlig situasjon vil det være et gap mellom den lokale og den sentrale situasjonsoppfattelsen.

En annen forutsetning er at den nasjonale kommandosentralen til enhver tid er intakt. Ved et omfattende angrep kan det tenkes at den i perioder blir uvirksom.

Desentralisering effektivt

Desentralisering kan være effektivt i godt trenede organisasjoner, viser erfaringer. I studier vi har gjort av Nato-operasjoner i Kosovo, finner vi dette.

Norske tropper som var spesielt godt drillet i rutiner og prosedyrer, kunne, fordi beslutningsmyndigheten var desentralisert, improvisere og dermed umiddelbart håndtere uventede situasjoner der de oppsto.

Muliggjør improvisasjon

Organisasjonsforskningen forteller om det samme. Et godt innlært repertoar av rutiner kan muliggjøre kreativitet og improvisasjon og dermed bedre utførelse.

Oberst Birger Eriksens beslutning om å beskyte «Blücher» 9. april 1940 er kanskje det beste eksempelet på lokal improvisasjon i en krisesituasjon.

Eriksen samlet tilgjengelig informasjon lokalt, og basert på eksisterende prosedyrer og sin lange erfaring gjorde han sin beslutning om - i fredstid - å beskyte en «fredelig konvoi» av fremmede skip kl. 04.21. Eriksen hadde ikke tid til å diskutere situasjonen med regjering og overordnede. Dermed reddet han trolig både konge og regjering.

Sentralisering best i enkle situasjoner

Generell sentralisering fungerer godt ved enkle og stabile omgivelser. Da har den sentrale ledelsen tid til å samle informasjon, ta beslutninger og gi ordre. Sentralisering kan gi klare myndighetsforhold der man får helhetlig oversikt over situasjonen og ressursene.

Dersom usikkerheten og kompleksiteten øker, vil en sentralisert organisasjons evne til å løse oppgaven gradvis reduseres.

Usikre og komplekse situasjoner

I en usikker og kompleks situasjon vil en desentralisert struktur kunne gi ulike enheter muligheter til å ta initiativ, og derved redusere responstiden og øke relevansen av responsen.

En sentralisert kommandosentral kan derfor, hvis den ikke balanseres med muligheter for lokale initiativ, bidra til både å forsinke og feildisponere ressurser.

Å trene lokale enheter for rask inngripen, understøtter en desentralisert krisehåndtering. Selvsynkronisering mellom lokale enheter kan åpne for hurtig løsning av oppgaven, til og med før den sentrale myndigheten har oppfattet situasjonen ordentlig.

En god kommunikasjonsløsning for et slikt nettverk av lokale enheter kan så gi en kommandosentral nyttig informasjon for å oppdatere seg om operasjonen og bidra i ressursdisponeringen. Den sentrale ledelsen kan jobbe kontinuerlig med å stake ut en felles kurs for operasjonen, analysere situasjonsbildet for å kunne bidra til å samordne ressursbruken.

I utrednings- og planleggingsfasen for fremtidig avverging av terror kan det være spesielt hensiktsmessig at en sentralisert kommando har hovedansvar, slik det langt på vei er nå. Hensyn til hemmelighold av taktikker og bruk av etterretning kan gjøre sentralisering nødvendig.

Lokalt politi kan imidlertid også ha en viktig rolle med informasjonsinnhenting.

Effektiv krisehåndtering

Effektiv krisehåndtering er ikke et spørsmål om sentralisering versus desentralisering, men snarere en samordning. Det er åpenbart at en sentralisert kommando kan ha store fordeler i oversiktlige situasjoner. Men i uoversiktlige situasjoner og med geografisk spredning vil lokalt initiativ kunne være avgjørende.

Dersom en skal være best mulig forberedt på det uventede, er det viktig ikke å låse seg til en bestemt kommandostruktur. Man bør snarere utforske og utvikle krisehåndtering som er både sentralisert og desentralisert, ettersom situasjonen krever det.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 10. november 2011 med tittelen "Sentral kontrollsvikt".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Førsteamanuensis Thorvald Hærem, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI og forsker Bjørn T. Bakken ved Forsvarets høgskole.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på