DNB stenger døren for nye bedriftskunder her hjemme. Samtidig kaprer banken nye bedriftskunder utenlands – fordi den har staten i ryggen. Var det politikernes intensjon, utfordrer Siri Valseth ved BI.

AKTUELL DEBATT: Siri Valseth om DnBs utlån

Hvem skal nyte godt av Norges høye kredittverdighet?

I et oppslag i DN 12. november opplyser konserndirektør Leif Teksum i DNB at banken «holder hardere på utlånsmidlene og at døren nå er stengt for store bedrifter som ikke allerede har et kundeforhold til banken».

Er det rimelig å utelukke lånesøknader fra en gruppe norske bedrifter sett i lys av myndighetenes innsats for å styrke det norske banksystemet i kjølvannet av finanskrisen?

Da DNB som den desidert største banken i Norge fikk problemer med å finansiere seg i de internasjonale kredittmarkedene i 2008 og 2009, trådte politikere og myndigheter til for å skaffe banken tilstrekkelig likviditet.

Doktorgradsstudent Siri Valseth, Handelshøyskolen BI (Foto: Audun Farbrot).Hjelpepakke skreddersydd for DNB

Bytteordningen der bankene mottok statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), var skreddersydd for DNB. Denne støtten sammen med Norges Banks krisetilpassede likviditetspolitikk bidro til at DNB klarte seg bra gjennom finanskrisen og nå har en god likviditetssituasjon.

Som følge av statsgjeldsproblemene i flere europeiske land har det i høst vært vanskeligere for banker å finansiere seg i de europeiske obligasjonsmarkedene. Ifølge Teksum har DNB likevel hentet inn «flere titalls millioner i det internasjonale markedet de siste månedene.»

Norge i særstilling

En av årsakene til at DNB har høy kredittverdighet og kan låne relativt billig i internasjonale obligasjonsmarkeder, er at banken er hjemmehørende i det oljerike Norge.

Norges unike statsfinansielle stilling med store budsjettoverskudd som går rett inn «på bok», samt politikere som gjennom ord og handling har vist at de vil beholde en stor bank med hovedkontor i Norge, gjør at internasjonale investorer er villige til å låne DNB penger til et langt lavere risikopåslag enn til banker hjemmehørende i land med dårlige statsfinanser.

Velfungerende banksystem

Norske myndigheter har brukt store ressurser på å sikre det norske banksystemet fordi det spiller en sentral rolle i norsk økonomi. Et velfungerende banksystem bidrar til realøkonomisk vekst gjennom formidling av lån til bedrifter for å finansiere investeringsprosjekter, noe som igjen bidrar til å sikre norske arbeidsplasser.

Derfor er det et tankekors at DNB nå sier at banken ikke vil låne ut til bedrifter som den ikke har et etablert kundeforhold til. Store norske bedrifter kan da få problemer med å finansiere nye investeringsprosjekter.

Teksum påpeker at det er færre internasjonale banker som tilbyr lån til norske kunder. Hvis de øvrige norske bankene er for små til å kunne tilby tilstrekkelig kreditt, vil dette kunne medføre at store norske bedrifter får realisert færre investeringer. Det vil bidra til lavere økonomisk vekst og sysselsetting i Norge.

Samtidig opplyser konsernkundesjef Anders Lægreid i DNB til Bloomberg 8. november at banken på grunn av sin høye kredittverdighet har tiltrukket seg flere nye internasjonale bedriftskunder.

Ifølge Bloomberg har Nordens seks største banker, som inkluderer DNB, økt sin markedsandel i det europeiske markedet fra 4,2 til 6,4 prosent det siste året.

Var det politikernes intensjon at norske bedrifter med lønnsomme investeringsprosjekter, men uten et veletablert kundeforhold til DNB, ikke får lån, mens utenlandske selskaper nyter godt av den norske stats høye kredittverdighet?

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i dagens næringsliv 19. november 2011 med tittelen "Norsk kredittverdighet - for hvem?". 

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 Tekst: Doktorgradsstudent Siri Valseth ved handelshøyskolen BI. Valseth disputerer 16. desember 2011 for doktorgraden ved BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på