USA frigjør seg fra Europa. Eksport til Asia og Brasil tar over. Men dersom eurokrisen utløser en ny, global finanskrise, rammes også USA hardt, skriver professor Hilde C. Bjørnland ved BI.

KOMMENTAR: Hilde C- Bjørnland om amerikansk økonomi

Nye tall for tredje kvartal viste at verdiskapningen i USA økte med 2,5 prosent (årlig rate). Både privat forbruk og investering bidro positivt, men det største bidraget kom fra eksport, som økte med fire prosent.

Veksten i amerikansk økonomi har så langt ikke vært sterk nok til å redusere ledigheten noe særlig, men de siste tallene indikerer at resesjonsfaren i USA er over, i hvert fall i denne omgang.

Europa er USAs viktigste handelspartner. Det kan derfor synes underlig at det særlig er eksport som vokser kraftig i USA, all den tid utviklingen i Europa kun synes å gå én vei - ned. Så er det heller ikke eksporten til Europa (eller andre industrialiserte land) som har økt mest. De siste årene har eksportveksten primært kommet til fremvoksende økonomier; særlig Kina, India, Singapore og Brasil.

Fordel USA

Høy vekst ute, svak dollar og relativt gunstige prisforskjeller mellom USA og flere fremvoksende økonomier (som har høy inflasjon) har gitt USA et konkurransefortrinn. Så lenge veksten i de fremvoksende økonomiene fortsatt er sterk, er det også grunn til å være optimistisk til at USA kan ta ytterligere markedsandeler.

President Barack Obama har satt seg et eksplisitt mål om at USAs eksport av varer og tjenester skal doble seg i nominell verdi fra 2009 til 2014. Ifølge den årlige rapporten fra Obamas økonomisk råd, betyr det at verdien av USAs eksport må øke med 15 prosent hvert år. Gitt utviklingen så langt ligger USA godt an til å klare det.

Manglende evne til vekst

Veksten i eksportsektoren har også gitt flere økonomer et argument mot dem som hevder at det ikke er manglende etterspørsel, men problemer på tilbudssiden, det vil si bekymring for fremtidige skatter og reguleringer, som hindrer amerikanske bedrifter fra å investere og ansette. Utviklingen i eksportindustrien viser imidlertid at der det er etterspørsel, der følger bedriftene opp med å investere, produsere og sysselsette.

USAs manglende vektevne er derfor ikke et rent tilbudssideproblem.

Selv om eksporten viser positive tegn, bidrar den isolert sett ikke så mye til vekst i økonomien, all den tid den kun utgjør omtrent ti prosent av samlet verdiskaping. Til sammenligning utgjør privat forbruk 70 prosent.

Forbruket må opp

Skal økonomien få fart, må privat forbruk i USA øke kraftig fra dagens nivå.

Det er det ikke mye håp for, i hvert fall ikke på kort sikt. Forbrukertilliten er rekordsvak. Folk flest har ikke vært så pessimistiske siden resesjonen var på sitt dypeste i første kvartal i 2009, ifølge flere forventingsundersøkelser. Og det er mange grunner til det.

Ledigheten viser få tegn til å falle fra dagen høye nivå på ni prosent. President Obamas pakke for å skape jobber står fortsatt i stampe, og blant ledende politikere er det ikke enkelt å få øye på gode løsninger. Dersom politikerne ikke blir enige, vil offentlig sektor stå foran nye kutt i stillinger og lønn. Slik blir det ikke økt etterspørsel av.

Sammenbrudd i Europa

Et sammenbrudd i euroen på toppen av dette, vil kunne ramme USA hardt. Ikke nødvendigvis på grunn av tapte eksportmarkeder i Europa, men fordi en krise i Europa vil utløse en ny global finanskrise.

Banker og investorer vil tape enorme beløp (det mangler ikke på krisescenarier i disse dager), og lånekostnadene til husholdningen vil øke raskt. Da vil den skjøre oppgangen i USA svinne raskt bort.

Svak vekst i Europa gir derfor liten grunn til bekymring i USA i dag. Men et sammenbrudd i Europa, ja det er noe helt annet.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/gjestekommentar økonomi i Dagens Næringsliv 10. november 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Hilde C. Bjørnland er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI og gjesteforsker ved University of California Riverside.


 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på