Små talls gleder og forbannelser i en global økonomi gir Norge en utilsiktet kulturell gevinst: Vi er mer globale enn vi tror, skriver Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om arbeid og utdanning

Oppfatningene om mangfold i norsk arbeidsliv spenner fra sjåvinistiske utsagn som at ”norsk lederstil er best” til nedrakking av nordmenn som fremmedfiendtlige nisser i berget. Spør man forskerne hva som er sant, svarer de oftest at ”det kommer an på hvordan du spør”.

I et samarbeidsprosjekt om globale lederkompetanser har jeg plutselig opplevd Norge som svært integrert.

Forskere fra Japan, Tyskland, Frankrike og selv USA antar ofte at ledere i nasjonale selskaper stort sett også er hentet fra egen kulturkrets. Ledere av japanske selskaper er japanere, ledere av tyske selskaper er tyskere og med få unntak må de intervjues på eget morsmål.

Pussig oppdagelse

Tilretteleggingen for norske forhold avdekket en pussig utfordring: Norske bedrifter som er internasjonalt aktive, har ofte flere ledere uten norsk som morsmål. Det er slående hvor mange nasjonaliteter som er representert på alle ledernivåer i norske selskaper.

Norge er et lite land med omfattende internasjonal kontaktflate. Vi skulle nok gjerne prakket vår egen kultur på andre, men det er vi ikke mange nok til: Med 118. plass i befolkning er Norge på 7. plass i BNP per person.

Forbløffende Norge

Norsk næringsliv er et forbløffende åpent system der ledere fra andre land dekker opp høyteknologi, nøkkelkompetanse, lokale forhold, politisk teft eller ren personalmangel.

Det finnes kanskje ingen ”norsk” ledelseskultur. Individuelt er vi like etnosentriske som andre. Når norske bedrifter klarer seg internasjonalt, kan det skyldes en utilsiktet ydmykhet: Vi kan ikke regne med at andre tenker som vi.

Små tall gir norsk arbeidsmarked statistiske barrierer mot integrering, men åpner samtidig bedrifter mot verden. Kan vi videreforedle vår mangel på kompetanse?

Referanse:

Artikkelen er publisert 8. november 2011som gjestekommentar under vignetten "Tett på" i Dagsavisens temaseksjon for Arbeid og utdanning.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no


 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på