En såkalt Robin Hood-skatt kan koste fellesskapet mer enn den smaker, advarer forskerne Richard Priestley og Kjell Jørgensen ved Handelshøyskolen BI.

DEBATT: Richard Priestley og Kjell Jørgensen om Robin Hood-skatt

Forslaget om skatt på finansielle transaksjoner dukker opp med jevne mellomrom i mediene.

Nylig ble forslaget igjen aktualisert ved at EU-kommisjonens president, Jose Manuel Barroso, i sin årlige tale til EU-parlamentet erklærte at det var på tide at finanssektoren yter noe tilbake til samfunnet.

Klassekampen (30. september) fulgte opp med å hevde at siden det omsettes for 3500 milliarder på Oslo Børs, så vil inntektene fra en Robin Hood skatt på 0,1 prosent bidra med 3,5 milliarder til statsfinansene.

Syndebukk for finanskrisen

En Robin Hood-skatt er i utgangspunktet det samme som den tidligere foreslåtte Tobin-skatten. Forskjellen ligger i formålet. Mens en Tobin-skatt var ment som et virkemiddel for å redusere kortsiktig spekulasjon i finansmarkedene, er Robin Hood-skatten ment å omfordele verdier fra finansindustrien til det øvrige fellesskapet.

Siden finansbransjen synes å være den allment aksepterte syndebukken for finanskrisen, er en slik skatt et kjærkomment og populært kort å spille ut.

Vi må korrigere anslagene på størrelsen av inntektene en slik skatt vil innbringe. Nesten samtlige anslag vi har sett, er gjort som i Klassekampen, nemlig inntekt beregnet ut fra dagens omsetning.

Ved å anta at skatten ikke reduserer omsetningen, motsier man Tobins opprinnelige argument om at en slik skatt vil redusere den kortsiktige spekulasjonen. Kortsiktige handlestrategier utgjør i dag den klart største andelen av omsetningen på verdens børser.

Virker negativt på kapitalkostnader

Vårt første motargument til den foreslåtte Robin Hood-skatten er den negative virkningen en slik skatt vil ha på bedriftenes kapitalkostnad.

Utgangspunktet for vår studie er den kraftige reduksjonen i handlekostnadene for utenlandske investorer som oppsto i kjølvannet av omleggingen til nytt handlesystem på Oslo Børs i mai 2002.

Vi finner at når handlekostnadene for utenlandske investorer reduseres, så øker andelen utenlandsk eierskap i det norske aksjemarkedet fra 15-20 prosent til 40-50 prosent.

Dette medfører en permanent prisøkning på norske aksjer, og den tilsvarer en reduksjon i kapitalkostnad på over én prosent per år i perioden 2002-2007.

Resultatet av dette har mest sannsynlig vært økte investeringer med påfølgende økt realøkonomisk vekst, flere jobber, og økte skatteinntekter.

Dette skyldes i all hovedsak at utenlandske investorer nå finner det lønnsomt å bruke det norske aksjemarkedet til å spre sin risiko.

For det er de villige til å betale en premie som norske børsnoterte selskaper nyter godt av, gjennom høyere priser på sin egenkapital (aksjer). En skatt på finansielle transaksjoner vil kunne motvirke denne effekten.

Vårt andre motargument underbygger det første ved å påpeke en indirekte effekt av økte handlekostnader på kapitalkostnaden.

Vi finner nemlig at den økte andelen utenlandsk eierskap øker likviditeten i det norske aksjemarkedet. Således blir vårt estimat på én prosent et konservativt estimat ettersom redusert likviditet medfører økt risikopremie og dermed økt kapitalkostnad.

En Robin Hood skatt vil, hvis den virker etter Tobins intensjoner, medføre betydelig redusert likviditet og dermed økt kapitalkostnad.

Steinblokker i maskineriet

Vårt tredje motargument gjelder størrelsen på den foreslåtte skatten. Dagens forslag lyder på 0,1 prosent i aksjemarkedet og 0,01 prosent i derivatmarkedet.

En skatt i en slik størrelsesorden vil ikke bare være sand i maskineriet men steinblokker i maskineriet til de fleste av dagens handlestrategier på verdens børser.

Handler på små marginer

I dagens finansielle markeder, hvor langt over halvparten av handlene er algoritmebaserte og motiverte av langt mindre marginer enn 0,1 prosent, vil en slik skatt være kroken på døren for en stor del av omsetningen.

Det ville være synd, for forskning viser at slike kortsiktige handlestrategier bidrar til mindre prissvingninger og økt likviditet i markedene.

Vi tror at en skatt på finansielle transaksjoner vil medføre et velferdstap som er større enn de inntekter en slik skatt vil innbringe. Ønsker man at finansnæringen bidrar mer til fellesskapet, er det andre grep som bør benyttes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 25. november 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Professor Richard Priestley og førstelektor Kjell Jørgensen, Institutt for Finansiell Økonomi ved Handelshøyskolen BI

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på