- Vi har en økonomi full av storhetsforestillinger, skriver professor Lars Thue ved Handelshøyskolen BI, og tar for seg eksempelet Stein Erik Hagen.

KOMMENTAR: Lars Thue om næringslivshistorie

Storhetsforestillingene som knyttes til paranoid schizofreni har i det siste blitt problematisert i forhold til personer som Hitler, Quisling og Stalin.

En diskusjon i lunsjen ved Senter for næringslivshistorie på BI førte oss også inn på storhetsforestillinger hos aktører innenfor vårt eget forskningsfelt, økonomien.

Lider av "gigantomani"

Hva med gründerne Sam Eyde og Ragnvald Blakstad? Eller Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke?

I siste årsrapport for Aker ASA sier Røkke selv at kona hans «har helt rett når hun sier at jeg lider av en uhelbredelig sykdom: Gigantomani».

Den amerikanske historikeren Alfred D. Chandler, Jr. har mer en noen annen preget næringslivs­historien som forskningsfelt. Chandler fokuserte det meste av sin forskning på framveksten av «big business».

Oppfordrer til å tenke stort

Chandler jr. så storbedriften som den sentrale institusjonen i den moderne kapitalismen og som avgjørende for økonomisk vekst. Han rådet entreprenører i oppstartsfasen til ikke å se sine bedrifter som små, men som store bedrifter på et tidlig utviklingstrinn. En oppfordring til storhetsforestillinger.

Økonomen Joseph Schumpeter har også hatt stor innflytelse på næringslivshistorisk forskning, ikke minst gjennom den vekt han la på entreprenøren som en spydspiss for teknologisk og institusjonell endring.

Drømmen om et eget kongerike

Schumpeter så ikke på entreprenøren som en rasjonelt kalkulerende og maksimerende figur, snarere tvert imot. Blant entreprenørenes motiver understreket han først og fremst «the dream and the will to found a private kingdom».

Det er ikke vanskelig å finne denne typen entreprenører i norsk virkelighet.

Eksempelet Stein Erik Hagen

Her er ett eksempel: I arbeidet med historien om norsk engros- og dagligvarehandel har vi måttet se nærmere på Stein Erik Hagens virksomhet. Allerede 1989 beskrev Aftenposten den 33-åringen kjøpmannssønnen nettopp som «en konge» i dagligvarer.

Jeg ble først klar over Hagens ambisiøse forretningsvirksomhet i arbeidet med Askers historie tidlig på 1980-tallet. Han var i midten av 20-årene da han løpet av kort tid etablerte tre av sine tolv Rimi-utsalg i denne kommunen.

Tidlig på 1990-tallet, da han hadde innflytelse over nær 20 prosent av dagligvaremarkedet, så det en stund ut som om han i tillegg skulle få dagligvarehandelens største engrosbedrift, Joh. Johannson inn i Hakon-gruppen.

Inspirert av verdens rikeste

På dette tidspunktet var Hagen åpenbart inspirert av verdens rikeste mann, amerikaneren Sam Walton. Walton, som Hagen omtalt som sin venn, drev verdens største handelsbedrift, Wal-Mart Stores. Walton var en «self made man» og etablerte Wal-Mart i 1962.

Nå klarte ikke Hagen å få tak i Joh. Johannson. Den Johannson-kontrollerte NorgesGruppen er i dag større i dagligvaremarkedet enn Hakon-gruppen.

Men Hagen er et eksempel på en entreprenør som i hvert fall nesten fikk realisert sine største ambisjoner.

Økonomi bygget på store ambisjoner

Og økonomien er full av håpefulle gründere og bedriftseiere med store ambisjoner.

I 2010 ble det registrert 27.700 nye foretak i Norge. Noen kommer det til å gå helt galt med. I 2010 var det også registrert 5600 konkurser og tvangsavviklinger.

De fleste entreprenører må akseptere for alltid å sitte med en liten eller i beste fall en middels stor bedrift. Heldigvis viser forskningen at slike foretak er av langt større betydning enn det Chandler mente å påvise.

Kan fungere bra

Poenget er at storhetsforestillinger også kan fungere bra. De må vurderes ut fra sin sammenheng og sine mulige konsekvenser. Som oftest er det vanskelig på forhånd å si hvilke ambisjoner som er rasjonelle og hvilke som er irrasjonelle.

Fredsprisvinner Tawakkul Karman ambisjoner om en revolusjon i Jemen er også av stort format - og med usikkert utfall.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten "Fokus" i Klassekampen 14. desember 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på