Evnen til å innovere gjorde at USA dro ifra da Japan fra midten av 1980-tallet tok til å puste USA i nakken. Vil det samme skje med Kina?, skriver professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om Kina

I det tidsskriftet Foreign Affairs stod det nylig en artikkel av Salvatore Babones ved University of Sydney. Han har liten tro på at Kina skal kunne utfordre USA. Kina har nok med å tilfredsstille behovene til egen befolkning, hevder han.

Når land blir rikere, synker den økonomiske veksten. Se på Sør-Korea.

Det tok landet tredve år å øke levestandarden fra tiendedelen til en tredjepart av levestandarden i USA. Men i de neste tyve årene, fra 1990 og fremover, gikk det tregere; levestandarden i Sør-Korea steg bare til det halve av hva den er i USA. Når man har tatt igjen det meste av det teknologiske forspranget rike land har, er det ikke lenger så enkelt å få stadig mer ut av ressursene.

Ett barn - mer omsorg

Ettbarnspolitikken som ble innført i 1979, har gitt en vekstbonus for Kina. Legg til at forventet levealder bare var 47 år i 1960, stigende til 74 år i dag, og Salvatore Babones konkluderer at for mange kinesere har omsorgsoppgavene i hjemmet vært uvanlig beskjedne.

Særlig kvinner som ellers ville vært hjemme, har tatt lønnet arbeid. BNP vokser av slikt. I tiden fremover, når enebarn gifter seg med hverandre, og begges foreldrene lever lenger, blir omsorgsoppgaven mer omfattende. Det demper innsatsen man kan gjøre i arbeidslivet.

Kinas race

Kina er i et race der landet gjerne vil være mer velstående før det blir gammelt.

Den økende andelen eldre som Kina snart vil erfare, vil stille store utfordringer til nasjonen. Særlig gamle på landet som ikke er dekket av helseforsikring, og gamle i byene som er ensomme og fattige, må myndighetene gi bedre tilbud.

Et annet forhold som har bidratt til et engangsbyks i vekstraten, er den store flyttestrømmen fra landsbygda og inn til byene. Når Salvatore Babones hevder at denne strømmen er i ferd med å stanse opp, tar han trolig feil.

Bare halvparten av Kinas befolkning bor nå i byer. Enda i to-tre tiår kan man forvente en temmelig jevn strøm av kinesere inn til byene.

Tiltakende urbanisering, med tilhørende store investeringer i boliger, frabrikker og infrastruktur, legger forholdene til rette for investeringsdrevet vekst i Kina i mange år til, om enn ikke i samme grad som i de nærmeste årene etter at finanskrisen rammet.

Ett parti - mindre kreativitet?

Mer alvorlig for vekstevnen til kinesisk økonomi er de begrensningene det politiske systemet setter for fri flyt av informasjon og fri forskning.

Skal Kina bevege seg oppover verdikjeden, og det må Kina om næringslivet skal tåle kraftige lønnsøkninger, må de stengsler ettpartistaten setter for kreativ virksomhet, bygges ned.

Fri flyt av informasjon og oppfordring til å tenke fritt er viktige forutsetninger for den kreativitet som kreves for vellykket merkevarebygging og design, for oppfinnelser og innovasjon. Men om det har som konsekvens at ettpartistaten i seg selv kommer i spill, får myndighetene et kilent problem.

En original - mange kopier

Er det forresten i det hele tatt mulig å lære å innovere? Eller er de kulturelle forutsetningene så viktige at et par generasjoner må passere før evnen er der?

Min begrensede erfaring med kinesiske studenter er at dyktighet til å ta etter er stor, men engstelse for selv å finne på noe nytt, er enda større.

Kinesisk næringsliv er flinke til å ta etter, men selv å skape det helt nye, er ikke deres greie. Men er man dyktig nok til å imitere og å utbedre allerede kjente oppfinnelser og produkter, skulle ikke det være tilstrekkelig for å gli oppover i verdikjeden?

Når det gjelder innovasjon og nytenkning ligger USA langt bedre an. Nesten alle store innovasjoner de siste tre tiår, som også har hatt kommersielle suksess, har funnet sted i Amerika. Tenk bare på Apple og Microsoft, og på Google og Facebook.

Nettopp evnen til å innovere var det som gjorde at USA dro ifra da Japan fra midten av 1980-tallet tok til å puste USA i nakken. Vil det samme skje med Kina?

Eller har den amerikanske drømmen gått i dvale, og med den optimismen og evnen til å gjøre ting på nye måter?

En klode - mindre vekst?

Et annet problem som vil virke hemmende på den økonomiske veksten i Kina, er begrensningene som miljøet setter. Med omfattende forurensninger til luft, til vanns og i bakken har Kina nærmest brukt opp miljøet.

Verdens Helseorganisasjon anslår at 656.000 kinesere dør hvert år på grunn av luftforurensning. Om lag tre hundre millioner mennesker i Kina har vann som inneholder ”harmful substances”. Det har Kinas eget ministerium for vannressurser beregnet.

Renere vekst er helt nødvendig i tiden fremover. Renere vekst betyr dyrere vekst. Dyrere vekst betyr mindre vekst.

Den omlegningen i retning av konsumdrevet vekst som må komme, gjør at tjenesteyting som andel av samlet verdiskapning vil øke. I tjenesteyting kan man ikke påregne samme vekst i produktivitet år ut og år inn som i industri.

Endret sammensetning av produksjonen i Kina trekker i retning av lavere økonomisk vekst.

Ett USA - mange bak

Rundt 2020 vil Kina trolig ha tatt igjen Brasil, Mexico og Russland hva gjelder bruttonasjonalprodukt per innbygger, antar Salvatore Babones.

Videre vil alle fire landene være preget av store inntektsforskjeller, et lite utviklet sivilt samfunn, en aldrende befolkning og store miljøproblemer. En liten maktelite vil stå for styre og stell. Er det sannsynlig at Kina fra 2020 og utover vil vokse så mye raskere enn Brasil, Mexico og Russland?

Salvatore Babones tviler på det. Han tror at den økonomiske veksten i Kina regnet per innbygger da vil stabilisere seg på noe over Amerikas.

Ettersom Kinas befolkning på det tidspunktet tar til å synke, mens Amerikas fortsetter å øke, vil produksjonen i de to landene holde følge utover i dette århundre.

Kina, med en økonomi på størrelse med Amerikas, vil bli en makt å regne med. I mange sammenhenger ”an indispensible nation”, som Bill Clinton likte å si om USA. Men i det store hele et vanlig land som bør behandles deretter. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Finansavisen 3. desember 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på