Det er lavtrykk for offensiv handling for å løse klodens klimautfordringer. Førstelektor Per Espen Stoknes ved BI presenterer fem strategier som kan bringe oss fremover.

INNSIKT FRA BI: Klimastrategi

Fra 28. november til 9. desember er delegater fra over 190 land samlet i Durban i Sør-Afrika for å komme videre i klimaforhandlingene. Det handler om Kyoto-protokoollens fremtid og fopliktelser for alle store utslippsland.

Det mangler ikke på fakta og kunnskap om klima og mulige konsekvenser av at vi ikke reduserer våre klimautslipp.

– Hvorfor skjer det så lite når vi vet så mye om klima, spør førstelektor og psykolog Per Espen Stoknes ved Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.

Ubehagelige fakta

Det er ikke alltid slik at vi handler i overensstemmelse med hva vi mener riktig. Det er fort gjort å sette seg i bilen for å kjøpe to liter melk og ett brød der det hadde vært like raskt å gjøre handleturen unna til fots.

Røykere fortsetter å røyke selv om de vet at de kan komme til å dø av det.

– Når vi handler på en måte som vi vet er feil, har vi en tendens til å omdefinere handlingene våre slik at de ikke blir så ille likevel, fremholder Stoknes. Når handlinger står i strid med våre holdninger må vi dempe ubehaget.

Stoknes presenterer fire vanlige teknikker for å dempe ubehaget vårt:

  • Redusere viktigheten: «Jeg slipper ikke ut så mye. Amerikanerne slipper uansett ut mye mer enn oss.» 
  • Legge til oppfatninger som passer bedre med egne handlinger: «Det er usikkert hvor mye som er menneskeskapt. Vi må vente og se.» 
  • Kompensering: «Ja, men jeg har jo installert varmepumpe og kildesorterer. Og Norge bekjemper nedhugging av regnskogen.» 
  • Benekte: «Nei, det finnes ikke ordentlige bevis for at CO2 er koblet til klimaendringer.

Fem strategier for bedre klima

Stoknes mener det er mulig å tenke nytt og annerledes om hvordan vi kommuniserer vitenskap om klima. BI-forskeren presenterer fem strategier for mer effektiv forskningskommunikasjon:

1. Bruk styrken i sosiale nettverk

Fire grupper deltok i et eksperiment der de utsettes for ulike argumenter for hvorfor de skal endre sin atferd: 1) “fordi bærekraft er viktig”, 2) “fordi det er dyrt”, ! 3) “fordi ellers blir det klimakatastrofe”, 4) “fordi naboene gjør det”.

– De som blir motivert til å spare strøm i sammenligning med naboene sine, sparer mer enn dem som blir motivert ut fra økonomiske årsaker eller av hensyn til klimaet, konkluderer Stoknes.

2. Bruk fortellingenes kraft

Forskere kan fortelle hvorfor de personlig bryr seg om artene. De kan fortelle fortellinger og fremmale visualiseringer. Det har mye større holdnings- og handlingsendrende effekt enn tall, prosenter og milliardbeløp i en tekst. I stedet for å legge frem stadig nye prognoser, kan forskerne presentere fremtidsfortellinger, ulike scenarier.

3. Bruk kraften å ramme inn budskapet på nytt

I dag diskuteres klimapolitikken innenfor en økonomisk ramme om kostnadseffektivitet. Da er det for dyrt å gjøre noe.

Se heller på klimatiltak som en forsikring for å redusere skader i fremtiden, eller innenfor rammen av helse (Vil vi ha nye parasitter i Norge?) eller trygghet (Hvilke kriger og konflikter får vi om en milliard flytter nordover?), foreslår Stoknes.

I stedet for å snakke om utslipp som klimapolitikk, kan vi ifølge Stoknes snakke om forsyningssikkerhet. I stedet for å snakke om ”økt skatt” kan vi ty til begrepet ”øremerking”.

4. Dytt folk i riktig retning

Gjør det lettvint for folk å velge den miljøvennlige løsningen. Flyselskaper kan for eksempel innføre aktiv avbestilling, istedenfor aktiv bestilling av klimakvoter ved reising. Hjelp folk til å handle riktig, minn dem om tidsfrister for ting som kan gjører.

– Det handler om å utnytte skjevhetene innebygd i menneskelig beslutning.

5. Nye økonomiske teorier

Vi må gå fra en individuell rasjonalitet til også å tenke en form for vi-rasjonalitet.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Pers Espen Stoknes’ fordrag ”Klimapsykologi: Hvorfor skjer det så lite?”. Foredraget ble holdt 9. november 2011 på konferansen ”Kan vi stole på vitenskap?”, som ble arrangert i regi av Vitenskapsåret.

Denne artikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 3. desember 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: forskning@bi.no)

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på