Nesten alle store idrettsarrangementer er så dyre at de direkte inntektene ikke dekker kostnadene. For å «selge» prosjektet er det derfor vanlig å lete etter positive indirekte effekter, skriver professor Geir Gripsrud ved Handelshøyskolen BI.

KRONIKK: Geir Gripsrud om å arrangere OL

Idrettsstyret vedtok nylig å arbeide for at Oslo bør søke om Vinter-OL i 2022. Det planlagte Vinter-OL i Tromsø var kostnadsberegnet til 27 milliarder kroner. Selv om et OL i Oslo kan bli noe billigere, vil utgiftene bli formidable.

Idrettspresident Børre Rognlien mener ifølge nrk.no 28. november at det er altfor mye snakk om utgifter når OL-saken diskuteres. Han sier at inntektene minst vil utgjøre seks milliarder kroner.

Styreleder i Skiforeningen, Ole Fr. Anker-Rasch, undret i et innlegg i Aftenposten 5. oktober på «om ikke det er vår idrettslige plikt å la resten av vinterverden ta del i vår skikultur og vårt engasjement for vinteridretten». Da blir jo det økonomiske mindre interessant.

Kostbare "suksesser"

Styreleder Svein Aaser kalte Ski-VM sist vinter for en «gigantsuksess» da han rapporterte at det foreløpige overskuddet utgjorde cirka 40 millioner kroner. Denne suksessen er en viktig årsak til planene om en OL-søknad.

Men ifølge Aftenposten 21. februar kostet Ski-VM Oslo kommune 2,4 milliarder kroner. Disse utgiftene er ikke med når overskuddet beregnes. Selv om vi tar hensyn til at anleggene kan gjenbrukes er det totalt sett vanskelig å kalle arrangementet en økonomisk «gigantsuksess».

Nesten alle store idrettsarrangementer er så dyre at de direkte inntektene i form av billetter, tv-rettigheter etc. ikke dekker kostnadene.

Leter etter positive ringvirkninger

For å «selge» prosjektet er det derfor vanlig å lete etter positive indirekte effekter.

Det er først og fremst økonomiske ringvirkninger av selve arrangementet og økt turisme som trekkes frem og de fleste arrangører bestiller konsulentanalyser for å dokumentere slike effekter.

Forskere har gjort en rekke studier av slike analyser, og det er generell enighet om at de positive virkningene nesten alltid overdrives.

Overdrivelser

Et nærliggende eksempel: I forbindelse med Ski-VM ble konsulentselskapet Menon Business Economics leid inn av VisitOslo og Innovasjon Norge for å vurdere ringvirkningene.

Analysen ble i dette tilfellet gjort i etterkant av arrangementet, delvis basert på data samlet inn mens det foregikk. Konklusjonen var at ski-VM førte til en økt omsetning på 375 millioner i Oslo-regionen, og en angivelig sysselsettings-effekt på 302 årsverk. Dette resultatet ble brukt i media for å legitimere mesterskapet.

I analysen skyldes ringvirkningene at det kommer tilskuere fra utlandet og fra andre deler av landet. Uten å gå i detaljer om utvalgsmetoder og datagrunnlag, er det grunn til å tro at antallet utenlandske turister er overdrevet.

Det ble anslått at utenlandske tilskuere utgjorde 67.000 «gjestedøgn». Ifølge SSBs statistikk for hoteller og overnattings-bedrifter var det cirka 10.000 flere overnattinger i Oslo i mars 2011 enn i mars 2010. I januar, februar og april var antallet omtrent det samme i de to årene. VM foregikk i perioden 23. februar til 6. mars.

Den økte etterspørselen i Oslo under arrangementet tilskrives også 89.000 norske overnattingsturister («gjestedøgn») og 59.000 dagsturister. Forbruket deres av dagligvarer, overnattingstjenester, restaurantmåltider etc. regnes som en positiv effekt av arrangementet.

Men er det så positivt at dagligvarehandel og restaurantdrift i andre deler av Norge får redusert sin etterspørsel, mens omsetningen i Oslo øker?

Begrenset Lillehammer-effekt

Et stort idrettsarrangement kan også påvirke turismen før og etter arrangementet. Før OL på Lillehammer i 1994 var det svært stor optimisme når det gjaldt virkningene på turismen.

I ettertid har det vist seg at effektene var begrenset og raskt avtok.

I en interessant analyse av virkningen på turiststrømmer av å arrangere store idrettsarrangementer benyttet man data for turiststrømmen mellom 200 land i tidsperioden 1995-2006. Effekten av sommer- og vinter-OL, samt World Cup i fotball, rugby og cricket ble analysert.

Resultatet var at et stort idrettsarrangement i gjennomsnitt økte tilstrømningen av turister med cirka åtte prosent i det året arrangementet fant sted.

Vinter-OL uten turisteffekt

I motsetning til de andre arrangementene som er nevnt over, førte imidlertid ikke vinter-OL til en økning i turismen. En mulig forklaring kan være at vinter-OL er mindre arrangement, og at de - i den aktuelle perioden - ble holdt i land som allerede hadde mange turister (Japan, USA og Italia).

Antallet turister økte spesielt fra land som hadde deltagere i det aktuelle mesterskapet. Vinter OL har færre deltagerland enn Sommer OL. Videre fant man at det var en økning i turismen etterhvert som begivenheten nærmet seg, men at det ikke var noen særlig effekt i årene etter selve arrangementet.

Konklusjonen er at det er lite som tyder på at vi vil få store økonomiske ringvirkninger av et vinter-OL. Kostnadene ved arrangementet må begrunnes med at vi ønsker en nasjonal fest.

Det er dokumentert en sammenheng mellom det å arrangere et stort internasjonalt mesterskap i et land og befolkningens følelse av trivsel (Kavetsos og Szymanski, 2011).

Hvorvidt man oppnår bedre resultater i mesterskapet enn ventet har imidlertid også betydning. Hvis våre utøvere ikke vinner så mye som vi regner med, blir festen mindre. Og hva med været?

Man kan trolig få mer trivsel for betydelig mindre penger ved i stedet å investere milliardene på andre områder.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 5. desember 2011 med tittelen "Fra VM til OL i Oslo?".

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på