Erfarne tradere er en brems i boblemarkeder. Muligheten til å avtale priser et stykke frem i tid likeså. Det viser studier av «liksommarkeder» i BIs laboratorium.

FORSKNING VISER AT ...BOBLER I LIKSOMMARKEDER

Laboratorieeksperimenter viser at markeder virker langt bedre enn en skulle vente ut fra økonomisk teori. Tilbud møter etterspørsel og justerer seg svært hurtig etter sjokk, selv i tynne markeder med massiv informasjonssvikt og etableringshindringer.

Med nobelprisvinner Vernon Smiths ord: «Dette er gode nyheter for markeder, men dårlige nyheter for økonomisk teori».

Det finnes imidlertid noen eksperimentelle markeder som ikke virker særlig godt. Et berømt eksempel er «boblemarkedet».

Dette markedet produserer med stor forutsigbarhet en overraskende prisboble, og et krasj. Mange forskere forsøker å forstå dette.

BOBLEMARKED I LABORATORIET

Et boblemarked ble gjennomført i forskningslaboratoriet på BI i høst. Markedet var åpent i ti perioder, og hadde 31 BI-studenter som deltagere.

De handlet i et verdipapir som ga avkastning i form av utbyttebetaling i hver periode. I periode én ble papirene i snitt omsatt for litt under sin fundamentalverdi (basert på utbyttebetalingene). Fra periode to til åtte ble de omsatt for mer enn fundamentalverdien, og avstanden var økende. Det ble dannet en diger boble!

I periode ni var det slutt; boblen sprakk. I siste periode ble papirene omsatt til fundamentalverdien. Resultatet er typisk.

HVA SKAPER BOBLEN?

Den mest populære forklaringen er at hver deltager rir boblen og forsøker å selge ut ett steg før de andre.

Da må de danne seg oppfatninger om når andre vil selge ut, og om hva andre tror om når de selv vil selge ut, og så videre.

Hvis oppfatningene spriker, er det grunnlag for spekulasjon, og bobler skapes.

HVA FJERNER BOBLEN?

Kjent og sikker dividende, eller identiske formuer og porteføljer i første periode, gjør ingen forskjell. Heller ikke eliminasjon av innsideinformasjon. Det hjelper ikke å bytte ut studenter med garvede tradere.

Avgift på kjøp og salg av papirer bidrar ikke til korrekt prising. Heller ikke begrensninger i tillatte prisendringer i forhold til foregående periode.

Selv om shortsalg tillates, er boblen der. Rentefrie lån har ingen virkning. Boble og krasj skapes også i langlevde markeder (syv-ti handelsdager) med mange deltagere (over 300).

TILTAK SOM VIRKER

To tiltak ser ut til å virke:

  1. Kan papirene handles på fremtidskontrakter, forsvinner boblen.
  2. Gjentas eksperimentet i samme gruppe, er boblen borte ved tredje gangs gjennomføring.

Moralen er muligens: Reduser turnover på desken og tving traderne til å løfte blikket, ellers bobler det over.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 14. januar 2012 under vignetten "Forskning viser at...".

MER OM BOBLER:

Vernon L. Smith, Gerry L. Suchanek & Arlington W. Williams
H-: Bubbles, crashes and endogenous expectations in experimental spot asset markets. Econometrica 56: 1119-1151 (1988).

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på