Ledere mistenkes ofte for å mele sin egen kake. 2011 viste at denne mistanken burde deles av flere, advarer førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: JAN KETIL ARNULF OM LEDELSE

For to hundre år siden advarte den økonomen Adam Smith (oppslag i Wikipedia) mot butikksjefer, som ikke nødvendigvis deler eierens interesser: De kan selge for billig, være slepphendt med lønningene eller betale for mye skatt for å bli populære.

Med oppfinnelsen av aksjeselskapet i 1844 vokste mistanken til såkalt «prinsipal-agent»-teori (oppslag i Wikipedia), der administrerende direktører oppfattes som farlige hvis deres motiver ikke kontrolleres strengt gjennom bonuser og trusler om oppsigelser ved manglende resultater.

Spørsmålet er sentralt i eierstyring og selskapsledelse (corporate governance), men ser ikke ut til å angå like mange utenfor styrerommene.

«Korrekt» motivasjon i et aksjeselskap innebærer maksimal avkastning på investert kapital. Selv denne enkle oppgaven får ofte utilsiktede konsekvenser: Administrerende direktører er oftere involvert i kriminalitet enn andre ledere eller f.eks. advokater.

SÅRBARE FOR MISBRUK AV MAKT

De globale begivenhetene i 2011 viste at dette angår alle. Ledere får adgang til ressursene i organisasjoner på en måte som gjør alle berørte sårbare for maktmisbruk, selv eierne av privatkapital. Men hvem eier helse, utdanning, forsvar, eller naturen?

Den arabiske våren, valgene i Ungarn og Russland, samt situasjonen i Nord-Korea er tankevekkende påminnelser om menneskets sårbarhet overfor ledere.

BEGEISTRES AV LEDELSE

Vi vil åpenbart gi fra oss husnøkkelen til ledere som ikke lar seg drive ut igjen etterpå. Vår begeistring for ledelse gir ledere så stort spillerom at sivilisasjon bygges på transparens og kontroll av lederens personlige agenda.

Fra storpolitikkens arena til den lokale butikksjefen er utfordringen den samme: Har vi adgang til å sjekke hvilke interesser lederen tjener, og kan vi ta nøkkelen tilbake når det trengs?

24 millioner nordkoreanere, 145.000 vannkunder på Nedre Romerike og 500 aksjefond med eiendeler i Enron kan vitne om at Ibsen hadde rett: Den står sterkest som står alene. Dessverre.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert 10. januar 2012 som gjestekommentar under vignetten "Tett på" i Dagsavisens temaseksjon for Arbeid og utdanning.

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på