Professor Jørgen Randers tiltrådte som rektor ved Handelshøyskolen BI 1. august 1981. Vel 30 år etter reflekterer han over sine mål fra 1981.

30 ÅR ETTER: JØRGEN RANDERS OM SINE MÅL FOR BI

DE FORMELLE MÅL:

Mine mål for BI ble presentert til omverdenen på følgende måte (klippet fra et foredrag til Norske Bedriftsøkonomers Forening 8. oktober 1981):

  1. BI skal utdanne handlingsføre og faglig sterke kandidater med evne til å mobilisere det beste i sine omgivelser, og som vil gå ut i offentlig forvaltning og næringsliv vel forberedt på 1990-årenes arbeidsforhold.
  2. BI skal være et spennende og utfordrende sentrum for økonomi og administrasjon, hvor de ansatte finner det interessant å tilbringe en vesentlig del av sitt yrkesaktive liv.
  3. BI skal være et redskap for livslang læring. BI skal tilby å vurdere personers realkompetanse og gi et fleksibelt undervisningstilbud både i rom og tid.

MIN PERSONLIGE VARIANT AV MINE MÅL HØSTEN 1981:

  1. Lage en norsk utgave av Sloan School of Management ved MIT. Et praktisk (beslutningsorientert), vidtfavnende (preget av system- og helhetstenking) og intellektuelt oppegående faglig miljø, slik jeg hadde opplevd det selv.Spissformulering: Handlingsfør.
  2. Utdanne kandidater både for det private næringsliv og for offentlig sektor. Ikke en smalsporet business skole, men en bredere samfunnsorientert institusjon. Vi skulle ikke være en Harvard Business School, som kun laget store forretningsmenn, men en Sloan School som utdannet folk som ikke kunne lures av dyre konsulenter. Spissformulering:Ikke industriledere, men orkesterledere og forvaltningsfantomer.
  3. Fylle Norge med økonomisk-administrativ kompetanse.
    Jeg ønsket å produsere nok økonomer for det sosialdemokratiske Norge. Fordi landet hadde unnlatt å utvikle økonomisk-administrativ utdanningskapasitet i parallell med den tekniske og vitenskaplige kapasitet (NTH,NLH,UiO,UiTromsø). Min forklaring var at man i 1930-åra hadde blandet sammen eierskap og management og var skeptisk til det første. Unntaket var et lite NHH i Bergen.)Spissformulering: Ikke tilstrekkelig øk-adm kompetanse i Norge før det fins en bedriftsøkonom i hver pølsebod i Nord Norge.
  4. Skape et sted hvor ville ha lyst til å være når jeg ble gammel.
    Det vil si med stor faglig bredde, fremsyn og et globalt perspektiv – fokus utover snevre norske problemstillinger.
  5. Skaffe BI høy status – i betydningen av sentrale personer i næringsliv og forvaltning skulle betrakte BI med respekt. Dette var vanskelig å snakke om uten å fornærme dem som hadde gjort BI til det BI var i 1981. Spissformulering: Jeg klippet mitt tidligere lange hår, kjøpte mørk dress og gullbriller før min første dag på BI. Og gikk med det i åtte år
  6. Gjøre BI til en rik institusjon – ikke knuget av dårlig økonomi slik mange offentlige institusjoner var det. Det krevet at man baserte seg på inntekter fra et marked ikke fra det offentlige. Måtte først tjene pengene, mange penger, slik at man deretter kunne bruke dem til å bygge en stor faglig institusjon på ett sted, nemlig i Oslo. Utbyggingen av det nasjonale nettverk var nødvendig både for å lage mange økonomer, men også for å kunne underholde et stort senter.Spissformulering (til studentenes tillitsvalgte når de klaget over høye studieavgifter): Dere betaler nå for et vitnemål som vil stige i verdi etter hvert som vi lykkes i å bygge et stort og rikt BI for deres penger.
  7. Gjøre BI helt uavhengig av andre enn de ansatte. Slik faglig uavhengighet krevde først og fremst økonomisk uavhengighet. Vi måtte først tjene pengene selv, mange penger, og så benytte dem til det ”vi” (de faglig ansatte) ville. Kommentar i ettertid: Svakheten var at jeg og BI fikk aldri noen gode eksterne venner som var interessert i at BI skulle gjøre det bra. Vi møtte uvilje overalt, i dept, i politikken, i høyskolemiljøet, og – viktig – blant alle samfunnsøkonomene i universitet og forvaltning.
  8. Jeg utviklet ikke noen spesiell faglig profil – i stedet satset jeg på å ansatte faglige enere som tilfeldigvis dukket opp – uansett fagområde. Den intellektuelle basis for dette var Derek Bok’s bok om sitt liv som president for Harvard University, der han påpekte at 350 års diskusjon i Harvards kollegium ikke hadde ledet til enighet om det ideelle innhold i deres 4-årige bachelor utdanning. Min konklusjon var at en ideell fagsammensetning ikke fins.Spissformulering: Avgjørende å fange gullfuglen når man ser en.
  9. Og jeg slåss da heller ikke for systemdynamikk og miljø – de to fag jeg personlig trodde var avgjørende viktige. Snarere tvert i mot, jeg argumenterte mot miljøfag på BI fordi jeg visste at en miljøorientering ville vanskeliggjøre studentenes inntreden i vanlig beslutningsfatning i bedrift eller departement. Systemdynamikk var for tidkrevende å lære og vanskelig å anvende i praktisk management. Kommentar i ettertid: Dette valget, som jeg er politisk uenig i, var trolig riktig når det gjaldt å høyne BIs status i næringsliv og forvaltning på kort sikt.

HVORDAN GIKK DET?

Bra, fordi det faktisk viste seg å finnes et betalingsvillig marked for den typen praktiske økonomer BI laget og ville lage. Og – det må alltid nevnes – fordi direktør Egil Sandvik viste seg å være en førsteklasses organisator og bedriftsbygger. Uten ham hadde ikke BI nådd den skala og det inntektsnivå som gjorde det mulig å bygge en faglig tung organisasjon.

I løpet av rektorperioden 1981 – 89 ble BIs inntekter ti-doblet.

HVA GJORDE JEG IKKE?

Jeg videreutviklet ikke tidligere rektor Gerson Komissars imponerende arbeid med å gjøre BI stuerent i Undervisningsdepartementet.

Jeg videreutviklet ikke Finn Øiens faglig kjærlighet til matematisk baserte management tools. Men hans forretningssans.

Jeg satset ikke på samarbeid med andre institusjoner, verken i inn eller utland. Selv om vi mot slutten av min periode i 1989 faktisk prøvde å kjøpe University of Southern Californias globale nettverk av MBA klasserom.

Jeg trodde (som fysiker og systemanalytiker) lite på nytten av finforskning (smale og dype analyser)  i økonomisk-administrative fag. Jeg trodde på praktisk anvendelse av generell kompetanse og lot faglige ansatte få et konsulentdøgn i uken for å tjene penger på å gjennomføre slike anvendelser.

Jeg satset aldri på oppbygging av et bibliotek, for jeg trodde mer på å fremskaffe informasjon via uformelle forskernettverk som kunne nås lett på (internasjonal) telefon.

HVA ER JEG SPESIELT STOLT AV?

At vi klarte å bygge det nye store BI uten tilgang til investeringsmidler.

At vi tok retten til å tildele professortitler, før det akademiske miljøet rakk å stoppe oss.

At jeg umiddelbart stilte strenge krav til arbeidsinnsats (og uttalte høyt og tydelig at alle burde ha et attraktivt jobbtilbud utenfor BI slik at de kunne stikke av når det ble for fælt).

De runde auditoriene i Sandvika, som direktør Bjørn R. Berntsen fikk bygd.

Elfenbenstårnet vi ga til NHH på deres 50 årsdag. Svein Arne Jessen kjøpte det i Kina i 1986. Ingen på NHH vet hvor det er blitt av.

At BIs ledelse ga et glass portvin til hver deltaker i siviløkonomforeningens årsmiddag – til evig tid. Jeg vet ikke om tradisjonen følges opp.

Innføringen av styring etter kontantprinsippet og tildelingen av ”lokalt disponible midler” til hver enkelt ansatt.

REFERANSER:

Randers, J. (1981), ”BI i fremtiden”, foredrag til Norske Bedriftsøkonomers Forening, 8. oktober, Oslo

Revang, Ø. (2000), ”Et interessant sted å være – en systemdynamiker starter vekst uten grenser”, intervju med Jørgen Randers (f 1945), BIs rektor 1981-1989 i Med BI fra aftenskole til vitenskaplig høyskole, Festskrift til Gerson Komissars 80-årsdag, Fagbokforlaget, Oslo.

Denne artikkelen er en lett redigert versjon av et foredrag Jørgen Randers holdt 3. januar 2012 i forbindelse med etableringen av faggruppen for internasjonal økonomisk politikk ved BI.

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på