Humanistiske dyder er ikke kapitalismens vesen, skriver Gudmund Hernes, som er forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: GUDMUND HERNES OM KAPITALISME

Visste du at et sjakkbrett bare har hvite ruter? Hvis ikke, er det fordi du ikke har lest Civitas rapport om sjakkbrett. Det er ikke så rart – den er ikke utgitt ennå.

I mellomtiden har du kunnet lese en kronikk av siviløkonom og idéhistoriker Mathilde Fasting og rådgiver Eirik Løkke, begge Civita, kalt «Kapitalisme er humanisme». Deres kapitalisme har bare hvite ruter.

KAPITALISMENS RØTTER

De polemiserer mot Aftenpostens spaltist Kathrine Aspaas, som ønsker å bytte ut kapitalisme med humanisme. Fasting og Løkke mener det er uklart hva hun mener med begrepene og hevder det ikke er noen motsetning mellom dem. Tvert imot. «Idéhistorisk var kapitalismen et produkt av humanismens sentrale credo: mennesket i sentrum.»

Så drar de en rett strek fra de gamle grekere over renessansen til opplysningstiden med dens vekt på politisk og økonomisk frihet. Og vips: «Det er altså grunn til å hevde at den moderne kapitalismen har direkte røtter tilbake til humanismen.»

Kapitalismens sentrale forutsetninger hevder de er privat eiendomsrett, frivillig bytte og alle selvstendige menneskers gjensidige rett til å forfølge egne interesser. Når de bytter et gode med et annet, er det fordi begge parter ser seg tjent med å gjennomføre handelen. Det forklarer kapitalismens suksess.

«Markedet er et resultat av at millioner av mennesker samhandler frivillig med andre mennesker. Resultatet er en effektiv tildeling av ressurser … Dermed er det ikke sagt at systemet ikke har svakheter og at markedssvikt forekommer (sic).»

FORTELLINGEN BLIR VAKRERE

Men fortellingen er enda vakrere og hvitere. Systemet er moralsk fordi mennesket er i sentrum, og effektivt fordi det «tildeler ressurser til fordel for samfunnet» bedre enn noe annet. Og det korrigerer seg selv ved kriser! Systemet er ikke bare harmonisk – det er selvhelbredende.

Så tar forfatterne helt av: «Grunnlaget for et kapitalistisk samfunn skapes gjennom vektlegging av humanistiske dyder som mot, rettferdighet, måtehold, klokskap, tro, håp og kjærlighet. Hver og en av dem blir fremmet i et kapitalistisk samfunn.» Så vi må passe godt på kapitalismen!

Det eneste som mangler i eventyret er musikken.

KAPITALISMENS SORTE RUTER

For dette er den platonske kapitalismen: et konstrukt frigjort fra historie og løsrevet fra erfaring. For bare å peke på noen sorte ruter:

  • Standard økonomisk teori omfatter både forklaringer på kriser (som den vi er inne i) og på hvorfor systemet ikke korrigerer seg selv.
  • Individuelle interesser og felles interesser faller slett ikke alltid sammen.
  • Egeninteressen er ikke alltid opplyst og individer handler ofte irrasjonelt.
  • Skal det skje et bytte, må aktørene ha noe å bytte med og bytte mot. Det vet halvparten av spansk ungdom – de som er nå arbeidsledige.
  • Kapitalisme korrumperer: Profitable kontrakter kan gi fæle konsekvenser for miljøet eller drive umoralske handlinger. Vi kan få gode joggesko produsert i Asia, Afrika eller Latin-Amerika – av unger som jobber mer enn halve døgnet syv dager i uken.
  • Samfunnet består ikke bare av individer og staten – det består også av foretak som bruker store midler for å motarbeide lover som minker deres overskudd – slik banker gjør nå etter finanskrisen.
  • Hver dag kan man i Dagens Næringsliv lese om forretningsfolk som har lurt hverandre eller kundene. Det er en hovedårsak til byråkrati – alt fra konkursrett til forbrukerrett.

KAPITALISMENS FREMBRUDD I ENGLAND

Og tar vi en avstikker fra det platonske skylaget til den historiske virkeligheten, kunne man trekke frem et eksempel fra kapitalismens frembrudd i England. I 1842 viste Report on the Sanitary Condition of the Labouring Population of Great Britain at gjennomsnittsalderen for menn i industribyen Manchester var sunket til 17 år – bare halvparten av det den var i landsbyene rundt, mens bare annethvert barn levde til å bli fem år.

Charles Dickens skrev etter et besøk der – ikke om tro, håp og kjærlighet – men om «ildveier og flammende smelteovner, brølende dampmaskiner og en mengde skitt, elendighet og misère som jeg aldri har sett maken til. Jeg har sett nok og det kvalmer meg hinsides alt. Jeg vil slå det hardeste slag jeg makter for disse ulykkelige skapninger som må leve i slike kår.»

KAN IKKE STYRE SEG SELV

Problemet med et kapitalistisk system er at det ikke kan styre seg selv, korrigere seg selv eller bedre seg selv, nettopp fordi det inviterer kapitalistene selv til hele tiden å søke etter nye måter å undergrave det på.

Derfor må vi stadig på nytt bygge ut og bygge om institusjoner for å kontre kapitalismen. Så skal man skrive de store linjers historie, kan man da si at kapitalismen har bestått, ikke fordi den sprang ut av humanisme, men fordi den ble tøylet og temmet av humanisme. Men da er vi mer over i sosialdemokrati enn i eventyrenes verden.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 20. januar 2012. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

SI DIN MENING:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på