Mange næringer investerer altfor lite i utvikling av kompetanse. Vi bør vurdere å innføre en ordning med «Kompetansefunn» for å stimulere til økt kompetanseutvikling i bedriftene, skriver Torger Reve, Paul Chaffey og Tor-Arne Solbakken.

KRONIKK: ET KUNNSKAPSBASERT NORGE

Det store spørsmålet i europeisk økonomi i 2012 er hvordan en kan gjenreise vekstkraft og verdiskaping og få bukt med den store ungdomsarbeidsledigheten.

Olje og gassinntektene og en sterk offshorenæring gjør at Norge ikke er like hardt rammet som resten av Europa, men det grunnleggende spørsmålet er det samme. Hvordan skal et høykostland som Norge hevde seg i en stadig tøffere global konkurranse?

STERKERE SATSING PÅ KOMPETANSE

Det finnes bare en oppskrift: En sterkere satsing på kompetanse. Det betyr økt teknologi- og kompetanseinnhold og økt kundeverdi i alle produkter og tjenester.

I det store nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» som legges frem på Handelshøyskolen BI i dag, analyseres kunnskap og kompetanse som grunnlag for næringsutvikling.

Hvordan kan Norge bli attraktiv som næringslivsnasjon når bedrifter og arbeidskraft er mobile, og markedsdrivkreftene ligger i Asia og i de nye fremvoksende økonomier?

EU snakker om å styrke kunnskapstriangelet: Utdanning, forskning og innovasjon. Næringspolitikken må bli kompetansebasert. Det er her Europa og Norge må satse.

Det er viktig å oppgradere kvaliteten i utdanningssystemet, sørge for at flere fullfører videregående skole og at utdanningssystemet i større grad tilpasses arbeidslivets behov. Det er også nødvendig å styrke universitetene og høyskolene og satse forskningsmessig på de områdene hvor næringslivet er sterkest.

Det er i de sterke næringsklyngene og i skjæringspunktet mellom internasjonale næringsklynger at innovasjonen er høyest, særlig der hvor bedrifter brynes mot krevende internasjonale kunder og de fremste forskningsmiljøene. Satsingen på utdanning, forskning og innovasjon gir imidlertid liten effekt hvis ikke kompetansen i bedriftene styrkes kontinuerlig.

KJERNEN I FREMTIDIG VERDISKAPING

Kompetanseutvikling i bedriftene er selve kjernen i fremtidig verdiskaping. Det er i bedriftene forutsetningene for læring er best, og veien fra kunnskap til verdiskaping er kortest. Mye av den kunnskap som utvikles i universitetssystemet er bortkastet hvis ikke bedriftene har et tilsvarende kompetansemessig mottagerapparat.

Vi snakker ikke bare om teknologi og forskningsbasert kunnskap, som Forskningsrådet er mest opptatt av.

Den erfaringsbaserte kompetansen i arbeidslivet er minst like viktig. Den sitter hos fagarbeidere, ingeniører, selgere og arbeidsledere. Systemintegrasjon og evne til å arbeide på tvers av fag og disipliner er to av nøklene. Her har Norge en god samarbeidstradisjon å bygge videre på. Likeledes trengs det forretningsforståelse som vet hvordan en skal omsette kompetanse til produkter og tjenester som kundene er villig til å betale for.

Kompetanse blir ikke til verdiskaping av seg selv, men den norske samarbeidsmodellen bedrer forutsetningene. Det er tross alt i bedriftene at kompetanse omsettes til verdiskaping, eksportinntekter, skatteinntekter og velferd.

NYE VIRKEMIDLER

Det trengs nye virkemidler for å stimulere bedriftene til å øke sine investeringer i kompetanseutvikling for alle på alle nivåer i bedriftene. Likeledes må det arbeides for en ny nasjonal strategi for livslang læring som retter seg mot bedriftene.

Vi ønsker nye næringspolitiske virkemidler for å stimulere til økt kompetanseutvikling i næringslivet, på samme måte som vi har virkemidler for å stimulere til FoU og innovasjon.

Et mulig forslag som bør drøftes, er å innføre en ordning med «KompetanseFUNN» etter mønster av SkatteFUNN slik det foreslås i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». Det vil være en ordning som treffer alle bedrifter. Særlig er det viktig å utvikle virkemidler som får bedrifter og tillitsvalgte til å samarbeide om kompetanseutvikling, og at utdanningsinstitusjonene trekkes aktivt inn i kunnskapsprosessene i bedriftene.

Skolen må ut i bedriftene, og bedriftene må inn i skolene. Men kompetanseutviklingen må skje på arbeidslivets premisser.

Mange bedrifter satser allerede systematisk på bedriftsintern opplæring og andre former for kompetanseutvikling. Noen store bedrifter har til og med egne bedriftsuniversitet. For små bedrifter er det imidlertid vanskelig å avsette tid og ressurser til systematisk kompetanseutvikling, og det er disse bedriftene som utgjør det store flertallet, både av bedrifter og arbeidsplasser.

Kompetanseinvesteringene er skremmende lave i mange næringer. Bedriftene underinvesterer i kompetanseutvikling fordi det skjer en kompetanselekkasje til andre bedrifter ved at ansatte bytter jobb.

Fra et næringsperspektiv er det nettopp kompetanseflyt mellom bedrifter som skaper erfaringsoverføring, læring og innovasjon. Etter- og videreutdanning og økt kompetanseutvikling i bedriftene er noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke kunnskapsallmenningen. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 19. januar 2012 med tittelen "Kompetanse er et fellesansvar".

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI, administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, og nestleder Tor-Arne Solbakkeni LO.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på