Faren for leserflukt til engelskspråklige e-bøker er overdrevet, hevder professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI.

DEBATT: ANNE-BRITT GRAN OM E-BØKER

Nye tall fra forskningsprosjektet Kulturkonsum i krisetider kan utfordre et par myter i e-bokdebatten. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i november 2011, ca. et halvt år etter at Bokskya kom.

Kan de store norske forlagshusene virkelig være så dumme at de forsøker å tviholde på bokhandlerne helt til ingen av dem lenger eksisterer?

FØRSTE MYTE: BYTTER UT NORSKE BØKER MED ENGELSKE

Første myte: «Hvis vi ikke får til en norsk e-bokløsning snart, forsvinner alle norske boklesere til engelskspråklige alternativer.» Nesten alle som uttaler seg i mediene om e-bøker flagger denne faren.

Vår undersøkelse viser at i november 2009 hadde 2 prosent av befolkningen kjøpt e-bok i løpet av de siste seks månedene, mens i november 2011 hadde 3 prosent gjort det. Den norske lesehesten har strengt tatt hatt muligheten i flere år nå til å bli en e-bokleser på engelsk. Så har ikke skjedd.

De 3 prosentene som hadde kjøpt e-bok i fjor høst, er langt fra jevnt fordelt i befolkningen. Blant de med utdannelse over tre år, hadde 5  prosent kjøpt en e-bok, mot 2 prosent av de med bare videregående skole. Bare 1,4 prosent av de med husstandsinntekt under 600 000 hadde kjøpt e-bok, mot 4,7 prosent blant de med inntekt over 1 million kroner. Majoriteten av dem som kjøper e-bøker i Norge har høy utdannelse og høy inntekt.

Men det er ikke e-bøker som er den attraktive bokvaren på Internett, det er papirbøkene. 36 prosent hadde kjøpt papirbok på nett siste halvår. Og hvor har de handlet – på Amazon? Nei da, to av ti av denne tredjedelen hadde handlet på Amazon, mens åtte av ti hadde handlet på norske nettbokhandlere. Dette kan ikke kalles en masseflukt til det engelskspråklige markedet.

ANDRE MYTE: MÅ LÆRE OM DIGITALISERING FRA MUSIKKBRANSJEN

Den andre myten: «Bokbransjen må lære av musikkbransjen når det gjelder digitalisering», trenger også modifisering. Bokbransjen har kulturpolitisk sett vært beskyttet som høyverdig nasjonalkultur.

Musikkbransjen har derimot vært betraktet som ikke-støtteverdig internasjonal populærkultur. Kulturpolitisk er forlagsbransjen en vernet institusjon sammenlignet med musikkbransjen.

Musikk og bok er helt forskjellige kulturuttrykk både medialt og resepsjonsmessig – lytte versus lese. En musikkfil kan du lytte til hvor som helst mange ganger, mens leser du en e-bok, kan du ikke gjøre noe annet samtidig, og du leser den mest sannsynlig én gang på norsk.

E-boken er hverken multitaskvennlig, språkuavhengig eller gjenbruksvennlig. E-boken er slik sett en utsatt og sårbar digital tjeneste: Er for eksempel streamingtjenester av e-bøker da en god forretningsidé – når gjennomsnittsleseren leser boken bare én gang, og man ikke når utenfor landegrensen med den norske versjonen? Hvor mye må en slik tjeneste koste for at forfatterne skal tjene mer enn 
5 øre pr. leser?

Unge teknologiglade menn kastet seg over musikken på nett, mens middelaldrende kvinner ikke gjør det samme med e-boken. 2,9 prosent i aldersgruppen 15–29 år hadde kjøpt e-bok i perioden mai-november 2011, mot 4,6 prosent i aldersgruppen 40–49 år. E-bokkjøpet synker markant med alder over 50 år.

Man kan derfor betrakte hele e-bokproblematikken som et generasjonsfenomen, der e-boken først kommer til å slå igjennom med den innfødte digitale generasjon, dvs. de født etter 1990.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 19. januar 2012 med tittelen "E-bokmyter".

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på