La oss ikke bare se vanskelighetene i mulighetene, men også mulighetene i vanskelighetene, utfordrer professor Erling Røed Larsen ved Handelshøyskolen BI.

KOMMENTAR: ERLING RØED LARSEN OM RØFFE TIDER

Nyttårsaften er ikke bare en tid for å feire, men også tenke. Mens det gamle året erter deg med ubrukte sjanser, vil det nye lokke med nye muligheter. Grublende økonomer sjekker gamle fasiter og stiller nye spørsmål.

Hvor tok vi feil? Hva fikk vi rett i?

Mens rakettene steg til værs over København, laget jeg derfor en uhøytidelig liste over ting økonomer tenkte for ett år siden, men som ikke kan kalles blinkskudd.

Det var særlig temaene Europa og USA som - sammen med de danske bordbombene - fikk meg til å vri meg i stolen.

EUROEN

Ta Europa først. Mange tenkte at selv om euroen var i vanskeligheter - og neppe lever uendret i ti år til - ville politiske tiltak dempe turbulensen. Tross alt er den politiske støtten til euroen betydelig. Vi må likevel skille mellom økonomiske realiteter og politiske håp - altså holde hodet kaldt når hjertet blir varmt.

Mange kjente det svulme i brystet da euroen ble født. Euroen beviste at Europa hadde vunnet over sine historiske demoner. Men denne politiske triumfen hadde en økonomisk kostnad.

En felles valuta fratok Europa viktige styringsspaker - prisene mellom nasjonale valutaer. Én pris for alle passer ingen.

Hvorfor ikke? Priser er økonomiens informasjonskoordinatorer, og en valutakurs inneholder informasjon om hjemland og utland. Den kan justere den internasjonale verdien av et helt lands produksjon på ett sekund. Alternativet tar måneder, ja, år - og er mer smertefull.

Dersom et land ikke kan foreta en devaluering, altså svekke landets valutakurs, må det få til en devaluering. Det er kutt i lønningsposen. Oj.

FLEKSIBLE VALUTAKURSER

Fleksible valutakurser virker derfor både forebyggende og kurerende.

De siste årene har Tyskland hatt økt produktivitet og moderate lønnsøkninger. Dette har gjort tyske varer billige. I Sør-Europa har det motsatte skjedd. De fikk likevel lån, og har handlet. Handelen har gitt handelsunderskudd og gjeld. Med fleksible valutakurser hadde tyske mark kunnet styrket seg overfor drakmer og pesetas, noe som hadde dempet handelsubalansen og gjeldsoppbyggingen. Det ville ha virket .

Om Sør-Europa likevel hadde fått lån, ville valutakursendringer ha virket , fordi varer i sør hadde blitt billige. I fraværet av valutakurser mellom nord og sør, må lønninger og varepriser gjøre jobben. Au.

Financial Times rapporterte 4. januar om arbeidsledighet på 23 prosent i Spania - og bare 7 prosent i Tyskland. Euroen innebærer at disse to landene har samme valutakurs og rentenivå. Det er som om alle i Europa ble tvunget til å bruke skostørrelse 38. Vondt for noen og klossete for andre.

MARERITT

Hvis innføringen av én valuta var uheldig, så kan vel prosessen reverseres? Mulig, ja. Lett, tja.

For at euroen ble introdusert - før Europa var rede - så er det likevel ikke innlysende om, når eller hvordan den skal avvikles. Dette marerittet river nå i sjelen til politikerne. Økonomene skraper håret av hodet. De siste tenkte likevel at de første ville vise handlekraft.

Når kirurgi var nødvendig, ville politikerne ikke nøye seg med Pinex. Der bommet økonomene. Det som krevdes, var kortsikte og langsiktige tiltak som roet markedene og dempet Europas indre handelsubalanse.

Det som kom, var hovedsakelig teser om budsjettdisiplin. En forelesning om fyrstikkforsiktighet mens huset brenner. Dette er ikke over.

HVA MED USA?

Hva så med USA? Mange økonomer tenkte at amerikanerne ville finne frem sin sagnomsuste evne til å skape noe nytt i restene av det gamle.

USA har gitt oss alt fra moderne industriproduksjon til månelanding. Glødelampen. Flyet. Google. iPhone. Alle som har bodd i USA, har latt seg imponere og inspirere.

Hvor er det nye Microsoft nå som vi trenger det? I USA pakker Joe Sixpack sin baseballhanske og PC på fredag, kjører tusen kilometer og starter i ny jobb på mandag. Vanligvis. Men dette økonomiske tilbakeslaget er ikke vanlig, og Joe sitter paralysert i sofaen.

LAV MOBILITET

Den lave mobiliteten kan ha flere årsaker. En kan være en mismatch mellom arbeidstagernes ferdigheter og arbeidsgivernes behov. Bil- og bygningsarbeidere blir ikke kunnskapsarbeidere over natten. Det observeres nå høyere vakansrater - ledige stillinger i forhold til besatte - enn det som er normalt når så mange er ledige.

På fagspråket: USA er utenfor sin Beveridge-kurve. Det kan tyde på et strukturelt problem.

Men det kan også skyldes at Joe ikke flytter fordi han klamrer seg til boligen - i påvente av at dens verdi skal krype over boliglånet.

Professor Feldstein har etterlyst en policypakke om tapsdeling. Da ville folk flytte. Da ville finansiell usikkerhet bli redusert. Mange økonomer trodde på en stor pakke - og bommet. I stedet har politikerne utfordret hverandre til dueller om tåpeligheter. Og dette i USA. Home of the brave.

GIGANT I ØST

La oss likevel ikke bare se vanskelighetene i mulighetene, men også mulighetene i vanskelighetene. En gigant reiser seg i øst, og skal bygge sitt land. Det trenger den hjelp til - og i det ligger håpet.

En krises dybde kan være den omvendte målestokk på potensialets høyde.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert i Aftenpostens økonomiseksjon 6. januar 2012 under vignetten "Ukeslutt".

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på