Hva kan gjøres for å senke terskelen for å si fra når noe oppleves som feil?, utfordrer førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI.

DEBATT: ØYVIND KVALNES OM ETIKK OG LEDELSE 

Hva slags toleranse har vi for uenighet og verbal motstand i dette landet? Er vi flinke nok til å si fra om det vi opplever som urimelig og dumt?

Statsministeren antyder at vi ikke er det, gjennom sin oppfordring til å ta større ytringsansvar. Hans fokus er på å opponere mot rasistiske ytringer på internett.

Utfordringen er minst like stor på andre samfunnsområder. Engstelige nordmenn avstår fra å utfordre og kritisere hverandre, av frykt for konsekvensene.

Det kan være saklige grunner til å være forsiktig, men i mange tilfeller skyldes tausheten en mangel på alminnelig menneskelig mot.

UBEHAGELIG Å LUFTE OPPFATNINGER

Det kan være svært ubehagelig å lufte sine egne oppfatninger blant andre mennesker. Omsorg og taktfullhet brukes derfor gjerne som påskudd for å la være.

Hva vi trenger er et større ytringsmot i samfunnet, et mot til å være tydelige på hva vi mener, også når dette innebærer å komme med kritikk og motforestillinger.

"Jeg kan ikke huske sist noen var uenige med meg." Utsagnet kommer fra en norsk toppleder, under en samtale om ytringsklimaet i organisasjonen hans.

Det var en bekymret leder som kom med disse ordene. Han var redd for at hans egne ideer kunne bli iverksatt før de var tilstrekkelig brynt mot innvendinger og motforestillinger.

MOTSTAND I FORKANT

En anerkjent komiker slipper ut et lignende hjertesukk. Han kaster frem ideer og tanker om hva som kan være morsomt å presentere på scenen. Nesten alt han foreslår blir møtt med applaus og latter fra gjengen han jobber sammen med.

"De har altfor stor respekt for meg", sukker komikeren. Han trenger konkret og reell motstand i forkant, så han kan luke vekk det som ikke fungerer.

Er ytringsansvar et godt begrep for å beskrive hva vi trenger mer av? Det er to forskjellige tolkninger av dette begrepet i omløp:

  • Ytringsansvar er å ta ansvar for kvaliteten og følgene av egne ytringer.
  • Ytringsansvar er å si fra når noe oppleves som urimelig og feil.

FORSIKTIGHET EN BLINDGATE

Den første av disse tolkningene maner til større forsiktighet i hvordan en ordlegger seg i offentlig debatt. Husk at ytringene dine kan såre andre mennesker, og anspore folk til å utføre forferdelige handlinger.

Denne forståelsen av ytringsansvar er en blindgate for å skape grunnlag for ærligere meningsutveksling om viktige emner. Visst skal vi være hensynsfulle mot andre, men i en rekke viktige prosesser i samfunnet er det akkurat det motsatte som er problemet. Motforestillingene kommer ikke på bordet, fordi deltagerne skyr konflikter og uro.

YTRINGSMOT

Det er den andre tolkningen som fortjener å bli rendyrket og konkretisert.

Hva kan gjøres for å senke terskelen for å si fra når noe oppleves som feil? Hvordan forvandler vi ytringsfeighet til ytringsmot?

Toppsjefen som ingen er uenig med kan begynne med å inviterer folk til å være kritiske. Så må han vise i praksis at han verdsetter innsatsen til dem som tar ham på ordet.

Ytringsmot og toleranse for temperamentsfull uenighet skapes også ved at barn og unge får oppleve at slikt er vanlig blant voksne. Barn behøver ikke skjermes mot ethvert tilløp til krangel og høylytt diskusjon.

De trenger å se at det å uttrykke dyp uenighet med noen, faktisk kan være den mest utsøkte kjærlighetserklæring.

REFERANSE:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 9. januar 2012.

SI DIN MENING:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på