Norsk IT-næring er stor, lønnsom, svært innovativ og kunnskapsbasert, men i liten grad en kunnskapsklynge, viser en strategisk analyse fra BI. Førsteamanuensis Espen Andersen fremhever fem sentrale utfordringer for næringen.

BI FORSKNING: Et Kunnskapsbasert Norge

Den norsk IT-næringen er svært sentralisert – mest til Oslo/Akershus, med Trondheim og Horten som mindre sentra.

Få norske IT-selskaper konkurrerer globalt. De som gjør det, selges ofte ut av landet når de når en viss størrelse og modenhet, men kompetansen blir ofte igjen i Norge. Næringens viktigste samfunnsbidrag ligger i å tilby en kompetitiv arena og en strategisk ressurs for å øke Norges innovasjonskraft, produktivitet og konkurranseevne.

Den lave profilen – fordi verdiskapningen synliggjøres i andre næringer – er en utfordring, særlig for rekruttering, mener førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI. Han har hatt ansvar for å gjennomføre en strategisk analyse av den norske IT-næringen. Studien er en av 13 strategiske bransjeanalyser som inngår i forskningsprosjektet ”Et Kunnskapsbasert Norge” ved Handelshøyskolen BI.

Samling gir næringen et løft

Næringen må ifølge Andersen opptre mer samlet for å øke teknologiens profil som verdiskaper. Han tar til orde for at næringen må gjøre mer enn å gå sammen om å ta initiativ til å fremme teknologibruk. Næringen må også fremme de organisasjons- og prosessendringer som kreves for å utnytte teknologien, særlig i offentlig tjenesteytende sektor.

- Næringen må slutte å selge kundene det de vil ha og heller få dem til å gjøre det de burde gjøre, spissformulerer BI-forskeren.

Offentlig politisk holdning bør ifølge Andersensen være å holde fingrene fra fatet – næringen trenger ikke hjelp, den er både kilde til og mester i omstilling – og å satse tungt på utdanning av teknisk kompetent arbeidskraft.

Norges utfordring ligger i å omsette innbyggernes høye individuelle teknologadopsjon til en like stor evne og vilje til å tilpasse rutiner og tjenester til den nye teknologien.

- Lykkes det, kan Norge bli en eksportør av en smart offentlighet – og unge, kreative mennesker kan finne lukrative jobber med å skape den produktivitet deres fremtidige velferd vil kreve, spår Espen Andersen.

Fem hovedutfordringer

 IT-næringen i Norge ser ikke på seg selv som en kunnskapsklynge, og oppfører seg heller ikke som det.  Her ligger det ifølge BI-studien muligheter, særlig fordi enkelte problemer i næringen er delt mellom alle aktørene.

Espen Andersen og hans forskerteam har intervjuet sentrale aktører i næringen, og identifiserer fem sentrale utfordringer for næringen:

  • 1. Rekruttering: Det er en stor mangel på tilgjengelig talent – alle selskapene vi snakket med, var ute etter flere ansatte, men hadde problemer med å finne folk med riktige kvalifikasjoner (hovedsakelig datateknikk og andre tekniske kvalifikasjoner) og særlig å finne folk med tilstrekkelig kvalitet og ambisjoner.
  • 2. Effekten av lavkostnadsbasert, utenlandsk konkurranse: Det høye kostnadsnivået i Norge (særlig for personale i støttefunksjoner) og en tilsynelatende uvilje til å betale for ferdigheter og utdannelse utenom det vanlige resulterer både i hjerneflukt (smarte teknologer flytter utenlands) og gradvis offshoring av spesifiserbare aktiviteter.
  • 3. Offentlig utydelighet: På tross av næringens størrelse, lønnsomhet og tilknytning til høyteknologi vet den norske offentligheten (og politikere) lite om hva næringen gjør, og hvordan den skaper verdi. Isteden formes inntrykk av næringen fra en kombinasjon av forbrukerteknologinyheter og skrekkhistorier om budsjettsprekker i systemutvikling, særlig i offentlig sektor.
  • 4. Mangel på kunnskapsrik kapital: Situasjonen er noe bedre enn den var for ti år siden, særlig fordi den norske venture-kapitalnæringen har blitt bedre organisert og er blitt gode på finansiering i et tidlig risikofylt stadium. Det er imidlertid en mangel på investeringskapasitet når et selskap trenger å utvide globalt. Oslo Børs vet lite om teknologi og har få IT-selskaper registrert. Som en konsekvens blir norske teknologiselskaper kjøpt opp av større, utenlandske selskaper når de når en viss størrelse.
  • 5. Mangel på bestillings- og implementeringskompetanse: Selv om teknologien blir bedre og mer utbredt, mangler mange kunder (særlig i offentlig sektor) kompetanse til å anskaffe fornuftig informasjonsteknologi, og bruken av teknologien bremses når det kreves forandringer i prosedyrer eller organisasjonsstruktur.

- Næringen trenger å komme sammen og skape en allmenn forståelse av verdien den har som en nøkkel til fremtidig velferd, så vel som dens attraktivitet som et langsiktig karrierevalg, fremholder Espen Andersen.

Ifølge BI-forskeren må næringen å ta tak i det vanskelige problemet som handler om å øke produktiviteten – særlig beslutningsproduktiviteten – i offentlig sektor. Det kan næringen gjøre ved å slutte å løpe etter alle anbud som utlyses, og i stedet innlede en dialog om prosjekter og strategier ut i fra hva som gir langsiktige holdbare løsninger både fra et teknisk og organisasjonsmessig perspektiv.

I spissformulert form lyder Espen Andersens råd som følger: Næringen bør, når den møter et lukrativt, men tankeløst forslag – sammen avslå snarere enn å akseptere det og senere dekke seg bak at de bare gjorde det kunden ba om.

Da vil vi kunne redusere omfanget av kostbare overskridelser, inkompatible systemer og dårlig service.

Referanse:

Artikkelen er et redigert sammendrag av Espen Andersen (2012): En kunnskapsbasert IT-næring: aktivitet og effekt. Magma nr. 1-2012.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på