Tiltak for å øke kvaliteten på styrearbeidet vil ha større effekt i italienske styrer enn i norske, viser en studie som sammenligner styrearbeid i de to landene. Startpunktet i Italia er lavere enn i Norge.

BI FORSKNING: Styrearbeid

Etter at Norge som første land i verden lovfestet et krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA), har verden rettet sitt blikk mot norske styrer.

Ikke bare for å se på effekten av flere kvinner, men også for å se om det er mer å lære av styrearbeidet i Skandinavia.

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har sammen med forskerne Alessandro Minichilli, Alessandro Zattoni ved Bocconi universitetet i Italia og Sabina Nielsen ved Copenhagen Business School, gjennomført en studie for å sammenligne styrearbeid i Skandinavia og i latin-Europa.

De ønsket å finne ut om kulturelle og institusjonelle ulikheter mellom landene også setter sitt preg på arbeidsprosessene i styrerommene.

På tvers av landegrenser

Norge ble valgt til å representere de skandinaviske landene mens Italia fikk æren av å representere de latin-europeiske landene.

Studien baserer seg på svar innhentet gjennom spørreskjema fra topplederne i 256 norske bedrifter og 279 italienske bedrifter, alle med mer enn 50 ansatte.

Resultatene av studien publiseres i en artikkel i tidsskriftet Journal of Organizational Behaviour.

På innsiden av styrerommet

Forskerne har vært opptatt av å utforske styrearbeid på mikronivå, - hvordan arbeidsprosessene i styret påvirker styrets effektivitet.

De har særlig sett på tre dimensjoner:

  • 1. Styremedlemmenes standarder for forberedelser og engasjement (effort norms)
  • 2. Saklige konflikter
  • 3. Bruk av styremedlemmens kunnskap og ferdigheter

Morten Huse og hans forskerkolleger finner at to av disse dimensjonene, standarder for forberedelser og bruken av kunnskaper og ferdigheter, er sentrale for å forstå hvilke oppgaver styrene griper fatt i, og hvordan de gjennomføre dem.

Saklige konflikter vil også kunne spille inn, men her gir ikke studien noe entydige sammenhenger.

– Styreprosesser bidrar mer til å forklare variasjoner i hvilke oppgaver styrene ivaretar enn en demografisk beskrivelse av styremedlemmene, fastslår Morten Huse.

Kulturfaktoren slår inn

I den andre delen av studien ser forskerne på hvordan makrofaktorer i form av kulturelle og institusjonelle forskjeller virker inn på arbeidsprosessene i styrerommet og effektiviteten av styrearbeidet.

Studien viser at kvaliteten på styrearbeidet varierer på tvers av land og nasjonale kulturer.

- Den nasjonale konteksten, som juridiske og kulturelle forskjeller, påvirker sammenhengen mellom styreprosesser og hvilke oppgaver styrene ivaretar, fremholder BI-professoren.

Ifølge Huse ligger norske styrer på mange områder i forkant både når det gjelder å forberede seg til styremøter og til å få til et teamorientert klima.

Resultatene viser at styreutviklingstiltak vil ha positive effekter både i Norge og i Italia. – Men effektene vil være større i Italia enn i Norge, fordi startpunktet i Italia er lavere enn i Norge.

Å innføre standarder for hvordan styremedlemmer skal forberede seg til og engasjere seg i styremøtene, vil også ha større effekt på arbeidsprosessene i Italia enn i Norge. Også her skyldes det at forbedrings- og utviklingspotensialet er størst i de italienske styrene.

Studien viser også likheter mellom norske og italienske styrer. Det gjelder blant annet erkjennelsen om at det ikke er nok å få inn styremedlemmer med riktig kompetanse og erfaring. Kompetanse og erfaringene må også tas i bruk i det aktuelle styret.

Referanse:

Minichilli, A., Zattoni, A., Nielsen, S.T. og Huse, M (2012): “Board task performance: An exploration of micro- and macro-level determinants of board effectiveness”. Journal of Organizational Behaviour. Volume 33, Issue 2, pages 193–215, February 2012.

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 16. februar 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI (E-post: forskning@bi.no).

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på