Det koker i Norge. Folk er sinte. Hvorfor? Bokmarkedet. Er egentlig bøker forskjellig fra boller og biler, undrer professor Erling Røed Larsen ved BI.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om bokmarkedet

  • En gruppe mener at bøker skal selges som boller og biler – altså uten offentlig støtte og markedsinngrep.
  • En annen gruppe mener at bøker må støttes – og at de ordningene vi har, er de beste som kan tenkes.
  • En tredje gruppe mener at bøker må støttes – men med andre ordninger enn de vi har.

Dette gjør leserne forvirret og de spør: Er egentlig bøker forskjellig fra boller og biler?

Naturlig monopol

Ja. Bøker er helt spesielle goder.

For det første – som professorene Christian Riis og Espen Moen sier – er bøker informasjonsgoder. Folk vet ikke helt hva de får før de får det. Da må noen hjelpe dem til å vite hva de får før de får det.

For det andre – som professor Karine Nyborg sier – er en forlagsvirksomhet et naturlig monopol. Det koster mye mer å lage bok nummer én enn bok nummer to.

For å lage den første boken må forfatter og forlag første jobbe hundrevis av timer med teksten. For å lage den andre boken må trykkeriet jobbe noen sekunder med papiret.

Gjennomsnittskostnaden faller når opplaget øker, og slike kostnadsstrukturer er utfordrende. Du kan ikke sette prisen til trykkekostnaden, for da får du aldri betjent utviklingskostnadene.

Men setter du prisen lik gjennomsnittskostnaden, mister du noen lesere som er villige til å betale mer enn kostnaden ved å lage en enhet til. Det taper samfunnet på. Tilsvarende type kostnadsstrukturer gjør at vi har én hovedflyplass på Gardermoen og én T-bane i Oslo.

Når markedsløsningen ikke leverer

Men det aller viktigste med bøker er at de inneholder elementer av eksternaliteter og fellesgoder. Samfunnsøkonomer er meget opptatt av slike fenomener fordi deres tilstedeværelse gjør at markedsløsningen ikke gir samfunnet det samfunnet ønsker.

De klassiske eksemplene er forurensning og fyrtårn. Ta to eksempler.

Si Lars Petter produserer en duppeditt til 1000 kroner. Den forurenser, og det koster samfunnet 100 kroner å rense opp. Hvis Einar er villig til å betale 1050 kroner, vil Lars Petter selge den til ham. Begge er glade. Men samfunnets totale kostnader – fra produksjon og ved rensing – er 1100. Først hvis Einar er villig til å betale 1100, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at han får godet. Siden markedsløsningen ikke inkluderer forurensningskostnader blir det overproduksjon. Dette legitimerer offentlig inngripen.

Gratispassasjerer

Et fyrtårn er enda mer utfordrende. Markedet vil ikke levere det. For hvis Trine bygger et fyrtårn, og prøver å selge tjenesten til RåSkip, vil RåSkip kunne si at det ikke brukte tjenesten. Trine klarer ikke å ekskludere ikke-betalere. Gratispassasjerer florerer, og hun går konkurs – med mindre hun får offentlig støtte eller private donasjoner. Nå blir det tricky. For samfunnsøkonomer vil at prisen på neste enhet skal signalisere kostnaden. Og den er jo null!

Lyssignalet kan brukes av fem eller fem hundre – uten merkostnad. Det er forskjellig fra boller og biler. Einar kan jo ikke få en bolle hvis Lars Petter spiser den. Da må bakeren lage en til.

Vi sier at bruken av fyrtårntjenester er ikke-rivaliserende. RåSkip kan bruke tjenesten samtidig med at SuperSeilas gjør det. Samfunnet kan sørge for å levere tjenesten gratis, og bruke skatt som finansiering.

Økt produktivitet

Nå har vi varmet opp, og hodet er klar for resonnementer. Bøker har nemlig positive eksternaliteter. Jeg har nytte av at Sindre leser, men min nytte vil hverken forlag, bokhandlere eller Sindre ta hensyn til. Da foreligger det en virkning på meg fra aktører som ikke tar hensyn til virkningen. Noen må institusjonalisere hensyntaken – via støtteordninger og subsidier.

Hvilken nytte? spør du. Vel, jeg er tjent med at norske innbyggere er produktive og ambisiøse. Det hever samfunnskvaliteten og øker bruttonasjonalproduktet. Kan bøker hjelpe? Ja. Med litt fantasi ser vi at vi blir produktive av å lese Malcolm Gladwells Outliers. Og Sandemoses En flyktning krysser sitt spor oppmuntrer til ambisjoner ved å torpedere janteloven.

Tilgjengelig for alle

Bøker – eller tekster – er fellesgoder. De er tenkningens fyrtårn. Ibsens verker blinker advarende når vi vil gå rundt Bøygen.

Mer teknisk: Selv om hverken du eller jeg kan lese en fysisk bok samtidig, kan vi likevel bruke innholdet samtidig. En tekst er ikke-rivaliserende. Den forsvinner ikke etter bruk.

Fra det øyeblikket Ibsen hadde skapt mesterverket Keiser og galileer var teksten for alltid tilgjengelig. Ikke bare for datidens lesere, men også fremtidens lesere. Samfunnsøkonomer vet at det er en forutsetning for optimale markedsløsninger at alle brukere kan stemme med sine lommebøker. Det kan de ikke på bokmarkedet – for mange av dem er ikke født ennå.

Bøker er vertskap for en idé. Og en idé er i sitt vesen forskjellig fra boller og biler. Ideer er fellesgoder som markedet ikke leverer nok av. Fellesskapet – via myndighetene – kan bygge tankefyrtårn og la alle bruke dem. Det offentlige representerer fremtiden i nåtidens marked. Det er bakgrunnen til støtteordninger.

Om ordningene treffer eller bommer – ja, det er noe annet. Siste ord er ikke sagt.

Referanse:

Artikkelen er publisert i Aftenpostens økonomiseksjon 13. april 2012 under vignetten "Ukeslutt".

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på