Cermaq samarbeider med urfolk i Canada. Konflikt og konfrontasjon er erstattet av interessefellesskap, skriver professor Lars Huemer ved BI.

Lars Huemer om samarbeid mellom multinasjonale selskap og urfolk

På en smal strekning av den panamerikanske motorveien i Panama sperrer brennende dekk effektivt all trafikk. De som har laget sperringen tilhører Ngöbe-Buglé-stammen. Man kan spørre seg hvorfor de utfører en slik ekstrem handling?

Man kan også undre seg over den mer fredelige «okkupasjonen» av en katolsk kirke noen måneder senere?

Multinasjonale selskaper møter uRfolk

Slike aksjoner er ofte uttrykk for frustrasjon rettet mot multinasjonale konsern. Men i dette tilfellet var handlingene protester mot nye lover som søker å hindre industriell utvikling på nettopp Ngöbe-Buglé folkets tradisjonelle område.

Påstanden om at multinasjonale konsern representerer «den endelige invasjonen av urfolks land», er ikke grunnløs. Historien viser til en rekke handlinger som varierer fra kritikkverdige- til ulovlige virksomheter.  

Opposisjon og konflikt er et gjentagende fenomen når multinasjonale selskaper møter urfolk. Dette viser seg hvert år når havbruksselskapene Cermaq og Marine Harvest avvikler sine årsmøter. Representanter fra urfolk og interesseorganisasjoner protesterer.

Oppsiktsvekkende allianser

Med dette som bakgrunnsbilde er det oppsiktsvekkende at det finnes allianser og partnerskap mellom multinasjonale selskaper og urfolk som gir et inntrykk av å være basert på gjensidig respekt og et ønske om felles utvikling.

Et slikt eksempel er relasjonen mellom Cermaqs datterselskap Mainstream Canada og Ahousaht-folket. Av drøye 2000 mennesker bor cirka 1000 på øya Flores, dette gjør Ahousaht til den største gruppen med urfolk på vestkysten av Vancouver Island. Mainstream Canada har halvparten av sine produksjonsanlegg på Ahousaht sine områder.

Ny rolle for Cermaq

Utviklingen av dette partnerskapet har pågått over de siste tiårene. Det var i utgangspunktet preget av sterk motstand både mot havbruk og bedrift. Konfliktnivået har vært høyt, og utviklingen av relasjonen har vært kontroversiell.

For Ahousaht-folket har deres forhold til Mainstream Canada og den medfølgende debatten vært et grunnleggende tema som berører hvem de er og hvordan de ønsker å utvikle seg.

Ahousaht og Cermaqs Mainstream Canada ble i 2010 enige om en avtale som gir grunnleggende føringer for relasjonen og utviklingen av et gjensidig fruktbart havbruk. Partene har blant annet utviklet en felles visjon vedrørende lakseoppdrett i Clayoquotsundet, et område som Unesco har fredet og hvor motstanden mot havbruk har vært meget sterk. Som en del av avtalen har partene bestemt at de skal møte eller overgå eksisterende miljøstandarder for havbruksnæringen.

De ønsker å være et progressivt og innovativt eksempel på partnerskap mellom urfolk og industri med langsiktige sosiale, kulturelle og åndelige fordeler for begge partene.

Ahousahts ledelse gir uttrykk for at de er uenige med miljøvernere og representanter fra andre interesseorganisasjoner med hensyn til vekst- og utviklingsmulighetene som folket har.

Dette er en interessant omposisjonering, hvor Cermaqs datterselskap inntar en helt ny rolle i samarbeid med Ahousaht-folket.

Bedre bærekraft

En lignende endring har også skjedd i samarbeidet mellom Kitasoofolket og Marine Harvest; også dette et eksempel der tradisjonelt fiske blir erstattet med lakseoppdrett. Gjensidig samarbeid mellom urfolk og selskaper ser i disse tilfellene ut til å bidra med økt velstand på økonomiske og kulturelle arenaer.

Ngöbe-Buglé folket i Panama kjempet tidligere mot gruvedrift på sitt tradisjonelle landområde. I dag kjemper de for sin rett til industriell utvikling på disse samme områdene, slik Ahousaht og Kitasoo gjør med sine norske partnere.

Slike industrielle alternativer blir ikke sett på med blide øyne av miljøvernere og andre interesseorganisasjoner. Det kan virke som om urfolk helst skal satse på turisme med fokus på det «autentiske» og salg av tradisjonelle produkter. Men dette er ikke tilstrekkelig for at urfolks marginalisering skal endres.

For havbruksnæringen er det også viktig å jobbe konstruktivt med urfolk for å bedre bærekraften i produksjonen. Disse eksemplene viser uansett at det behøves mer kunnskap om hvordan urfolk og multinasjonale selskaper kan utvikle gjensidig fruktbare og bærekraftige allianser.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 9. mai 2012 med tittelen ”Fra konflikt til samarbeid”.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på