Skal butikkene overleve, må de kombinere fysiske produkter med tjenester som gir kundene en merverdi, utfordrer Peder Inge Furseth ved BI.

KRONIKK: Peder Inge Furseth om innovasjon i varehandel

Netthandelen i Norge øker kraftig både i bygd og by. Skal vi unngå et ras av konkurser i varehandelen i småbyer og tettsteder må næringen bli mer innovativ og utvikle tjenester som har verdi for brukerne og kundene.

Da jeg kjørte gjennom Storgata i Molde forleden så jeg at mange av forretningene på en side i et kvartal var lagt ned eller var stengt. En del av det som bare for et par år siden var en travel og fin handlegate bar preg av butikker med tildekkede vinduer med brunt eller grått papir.

Slikt merkes godt i bybildet og er lite trivelig. Det som var gode jobber som ga levebrød lokalt er borte. Denne utviklingen kan vi se i mange byer, tettsteder og bygder. Handelen og de enkelte næringsdrivende kan sette i verk tiltak for å møte denne utfordringen. Men det haster.

To av tre handler på nett

Nye tall viser at to av tre nordmenn handlet på internett i løpet av det siste halvåret. Omsetningen på nett øker år for år, og har blitt en vanlig måte å handle på.

Den store utbredelsen av nettbank i Norge gjør at nordmenn har blitt trygge på å overføre penger og handle på nettet. Den største prosentvise økningen i netthandelen siste årene finner vi blant dem som er mellom 50 og 75 år; stadig flere i denne aldersgruppen handler varer eller tjenester på nettet.

Bekvemmelighet og bedre vilkår

Bekvemmelighet er en viktig grunn til at folk handler på nett. Men du får også bedre vilkår dersom du vil reklamere på en vare enn du får i en forretning.

Når du handler på nettet har du 14 dagers returrett, mens kunder egentlig ikke krav på å få levere varen tilbake om de er kjøpt i fysiske forretninger.

Når man handler på nettet kan man gjøre det når det passer for en selv, og en kan som regel sitte i ro og mak før en bestemmer seg fra hva en skal kjøpe.

Norske forbrukere er blant de raskeste i verden til å ta i bruk ny teknologi. Vi ligger langt fremme i å bruke smarttelefoner, handle på nettet og delta i elektroniske nettsamfunn.

Scorer lavt på innovasjon

Men norsk næringsliv ligger under gjennomsnittet i EU når det gjelder innovasjon: Norsk næringsliv scorer i gjennomsnitt så lavt at vi er i samme gruppe som Hellas, Spania, Malta, Ungarn og Polen.

Våre naboland Sverige, Finland og Danmark ligger blant de fem beste landene i Europa. Norsk næringsliv må bli mer innovativt. Dette er ikke en oppgave som staten kan eller bør løse alene. Den enkelte næringsdrivende må tenke nytt og handle deretter.

Endrer bransjer

Digitaliseringen, som netthandelen er et uttrykk for, gjør at vi kan skaffe oss varer og tjenester bare med noen tastetrykk. Dette kommer til å gå ut over en rekke bransjer, som for eksempel musikkforretninger, foto, bokhandlere og sport.

En rekke store bedrifter som vi til vanlig kanskje ikke oppfatter som innovative, som NSB, har innovative prosjekter på gang der de bruker ny teknologi for å skaffe kundene sine bedre informasjon og mulighet til å gjøre transaksjoner raskere.

Åpner nye muligheter

Netthandel gir også muligheter for lokalt næringsliv; ved å selge varer og tjenester på internett kan bedrifter nå en nasjonalt marked.

Ett eksempel er Spekehuset.no i Etne. De selger bl.a. pinnekjøtt i sin nettbutikk, og kunder kan få det levert på døren. De har flere tusen kunder og får betydelig omsetning takket være at de har butikk på nettet.

Vi har også sett at det skapes mange nye bedrifter i Norge. Som Nationen nylig meldte ble det i første kvartal ble det etablert rekordmange bedrifter i Norge - i overkant av 9000. De fleste ble etablert i Nord-Trøndelag. Dette viser at det også er en er positiv utvikling å spore.

Hva kan næringsdrivende i varehandelen gjøre for å demme opp for dette? Jeg tror det er viktig at de endrer syn på det man gjør og selger i en forretning. Tradisjonelt selger varehandelen stort sett bare fysiske produkter, som ski, sykler, bøker osv.

Næringsdrivende bør selge tjenester i tillegg til de fysiske produktene. De bør tenke mer på hva som gir kundene eller brukerne stor verdi, enten denne verdien er økonomisk eller ikke-økonomisk.

Koble produkter og tjenester

Kunder som kjøper et par ski gjør det fordi de vil bruke skiene til å få seg gode opplevelser; de som kjøper en bok vil ha en god leseopplevelse. Næringsdrivende bør bli mer innovative og koble tjenester til de fysiske produktene som de selger i sine forretninger.

På den måten kan forretningene skaffe seg et fortrinn i forhold til netthandelen.

For eksempel kan sportsforretninger med geografisk nærhet til hverandre gå sammen med en organisasjon som arrangerer turer, og være med og promotere turene og medlemskap i disse organisasjonene.

Bokhandlere kan gå sammen og for eksempel invitere til jevnlige foredrag i forretningene; de kan stimulere til å lage lesegrupper om bestemte tema; de kan gå sammen med det lokale biblioteket om å få forfattere til å holde foredrag; eller de kan lage aktive grupper på nettsteder som Facebook og gi leserne og kundene nyttig og relevant informasjon.

Denne listen er naturligvis ikke uttømmende. Det som er viktig er at næringsdrivende går sammen og tenker på hvordan de skal lage nye tjenester som supplerer de fysiske produktene som de lager.

Det er også slik at innbyggerne i byer og tettsteder selv har et ansvar for å handle lokalt dersom de vil at butikkstrukturen opprettholdes.

Mens om lag halvparten av den norske befolkningen er prisbevisste og gjerne søker etter informasjon for å finne det billigste kjøpet, må denne delen også tenke på at andre forhold, som tilgjengelig og et trivelig bybilde er viktig å ta hensyn til.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Nationen 15. mai 2012 med tittelen ”Kan butikkene overleve?”.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på