Redningen for regjeringen hjemme kan bli krisen ute, skriver Gudmund Hernes, som er forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Landet daler ned mot sommerdvalen. Politikerne fortjener ferie og velgerne noen uker fri fra Politisk kvarter. Skjønt de kan ikke helt legge seg på rygg og la magene gli inn i landskapet av runde svaberg.

Eurokrisen krever krisemøter som vil nå oss som fjern torden. Men de politiske svar vil neppe holde tritt med finansmarkedenes transaksjoner. Ønsket er sommerstille, men det blir ingen fred å få.

Politisk hengekøye

De fleste politikerne vil ønske seg vekk fra truende økonomiske tall – men også politiske. Småpartiene svekkes, og stolpediagrammet over velgeroppslutning ser ut som en hengekøye spent opp mellom Høyre og Arbeiderpartiet: Senterpartiet, KrF og SV kan alle havne under sperregrensen.

Bare for Høyre blir sommeren sval. Partiet er nå etablert med over 30 prosent av velgerne, hentet fra alle partier. H og Ap er blitt jevnstore – faller småpartiene videre, står det om hvilket av dem som først vil nå 36,9.

Regjeringens redningsplanke

Redningen for regjeringen hjemme kan bli krisen ute. Når uværet over Europa trekker svarte skyer også over Norge, vil mange søke et prøvet mannskap for prøvelsenes tid. Da kan ingen måle seg med Jens og med Sigbjørn.

Og krisen blir verre. Hellas står overfor en sosial og politisk implosjon. Årelatingen landet påføres gjør vondt verre. Spania må betale renter som er langt over veksten i økonomien – ja, veksten er negativ! Italia er knapt bedre stilt. Velgerne rives løs fra sine gamle lojaliteter, men står uten gode alternativer.

Krisen forsterkes

Mange land styres mer av det som skjer ute enn det de gjør hjemme. Alt blir mer uforutsigbart. Det forsterker krisen også utenfor Europa.

USAs økonomi er blitt svakere, veksten lavere, jobbskapingen mindre. Det republikanske parti styres av ekstremister, Kongressen er lammet og Romney på ville veier. I Kina faller veksten, den politiske ledelsen skal skiftes, men er splittet om hva som bør gjøres. Nevnte jeg Pakistan, Putin, Midtøsten og klima?

Ingen oppskrift for en god sommer – eller vinter og vår!

Så vi ser markedskrefter som ikke styres, institusjoner som mangler og kollektiv handlekraft som svikter.

Enkelt sagt: Problemene Europa og verden nå står overfor har ingen løsning som kan gjennomføres i tide. Derfor vil man etterpå krangle om hvem som har skylden for det som skjedde. Vi kan håpe det beste, men må forberede oss på det verste.

For Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen er det altså motsatt: Å forberede seg på det verste kan for dem være det beste. Vi velgere vil ha dem om vi trenger dem.

Norsk økonomisk suksess

Den store suksessen er at norsk økonomi går så godt. Mens landene i Europa har ledighet på 10-20-30 prosent, har vi ikke nordmenn nok til å fylle jobbene. Hellas mangler penger til sykehus og medisiner – samfunnet brytes ned. I Spania er halvparten av de unge uten jobb, hus og håp.

Norge har svensker til å bære øl, polakker til å fikse hus – og mer feriepenger til Syden. Regjeringens økonomiske politikk har vært en bragd: Intet er så farlig for et samfunn som ledighet og desperasjon. Når man ikke kan ta hånd om seg selv eller hjelpe hverandre, slår det over i raseri og ekstremisme. Skriptet for dette har Europa hatt i hundre år.

...ikke godt nok...

De rød-grønnes problem er resten av innenrikspolitikken: Folk opplever ikke de gode tidene som gode nok. Det offentlige helsevesenet eroderes – stadig flere sikrer seg privat. Andelen uføre vokser – det er flere uføre utenfor arbeidsmarkedet enn utlendinger i det.

Velgerne ligger til venstre for regjeringen når det gjelder kollektivtransport. Stoltenberg fremstår som bedre til å møte kriser enn hverdagen. Det barske faktum er at Høyre har tatt om lag 70 000 av Aps velgere. H og Frp har halvparten av velgerne, de rød-grønne 40 prosent.

Velgerne vet at Ap kan håndtere kriser. Men kan det gi retning? Et parti kan aldri vinne og holde velgere bare ved enkeltsaker. Bitene må føyes sammen i et hele som gir folk mening og overblikk over hverdag og samtid. Altså en prinsipiell analyse av hvordan verden er, hvordan den bør bli og hvordan den kan endres, klart og skarpt formulert. Det vil si en ideologi som kan beskrive, overbevise, indignere og inspirere.

Krisens muligheter

Økonomiske skoleretninger gir ideologiske lærebygninger. Men samfunnet er mer enn markedet, og sosialdemokrati er mer enn sosialøkonomi.

I etterkrigstiden ga gjenreisningen mål, mening og retning. I 1960-årene ga de såkalte Paxbøkene venstresiden et ideologisk overtak. Nå er det tomt. Paradoksalt nok mens folk flest ønsker en robust og velfungerende offentlig sektor, prioriterer nærtog fremfor motorveier, vil betale mer skatt for å ta vare på hverandre – og krisen gir unike muligheter til å belyse sammenhengen mellom marked, politikk og velferd.

Mestres ikke dét, kan Stoltenberg og Johnsen bare reddes av krisen ute.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 22. juni 2012. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på