Kina forventes om få år å passere USA som verdens største økonomi. Betyr dette også at kinesiske yuan vil erstatte dollaren som ledende handels- og reservevaluta?

KRONIKK:  Jo Inge Bekkevold og Arne Jon Isachsen om Kina

Kina er verdens største eksportør, nest største importør, har verdens suverent største valutareserver og forventes om få år å passere USA som verdens største økonomi. Men Kina mangler en internasjonal valuta.

Den amerikanske dollaren har i dag en nøkkelrolle i det internasjonale monetære systemet. Andre land, inkludert Kina, finner det hensiktsmessig å akkumulere sine valutareserver for en stor del i dollarfordringer.

USAs dollarfordel

Det gir USA to fordeler:

1. Siden dollar er så etterspurt internasjonalt, holdes om lag halvparten av de dollarsedler som USA har trykket opp, i utlandet. Det innebærer et rentefritt lån til USA.

2. Fordel nummer to er at fordi andre land erverver fordringer i dollar, kan USA låne i utlandet i egen valuta og til lavere rente enn hva som ellers ville vært tilfelle.

Beregninger viser at USAs fordel av dollarens rolle som ledende internasjonal valuta tilsvarer mellom 0,3 prosent og 0,5 prosent av den årlige verdiskapningen i USA, det vil si mellom 40 og 70 milliarder dollar.

Kina har med andre ord et økonomisk incentiv for å styrke sin valutas internasjonale posisjon. I tillegg ønsker Kina å gjøre seg mer uavhengig fra dollarens dominerende rolle.

Og så ligger det selvsagt et element av prestisje her. Beijing legger ikke skjul på sin ambisjon om en internasjonalisering av sin valuta for på den måten å utfordre dollarenes posisjon.

Kina vil utfordre

Kina har de siste to-tre årene inngått avtaler med et titall land om bytteavtaler i valuta der hensikten er å legge til rette for å bruke kinesiske yuan (CNY) som fakturerings- og oppgjørsvaluta.

Den viktigste av disse avtalene, med Japan, ble nettopp iverksatt. Flere internasjonale banker tilbyr nå også kjøp og salg av yuan, og det er i dag mulig å bruke den kinesiske valutaen som betalingsmiddel i de fleste land i Øst-Asia.

Denne utviklingen går fort, men det kreves mer for at kinesiske yuan skal bli en internasjonal valuta.

Krav til Kina

For det første må de kinesiske myndigheter åpne opp for frie kapitalbevegelser. Kineserne er skeptiske til dette på grunn av et umodent bank- og finansvesen. Videre vil frie kapitalbevegelser gjøre det vanskelig å styre valutakursen.

Hvis Kina åpner opp sitt kapitalmarked og tillater frie kapitalbevegelser, vil dette føre til en stor innstrømming av kapital til Midtens rike. Det blir press oppover på valutakursen. Men hva med utstrømmingen av kapital?

Om det sto kinesere fritt til å plassere sine penger i andre land, ville mange av dem kjøpt verdipapirer i USA og Europa. Det vil føre til en svekkelse av yuan. At en internasjonalisering av kinesiske yuan med tilhørende frie kapitalbevegelser vil gi mer volatil valutakurs, er neppe til å unngå.

For det andre må andre lands sentralbanker kunne investere i kinesiske statsobligasjoner og rentebærende papirer. Om en gradvis appresiering av yuan finner sted, vil slike reserver gi god avkastning. Men så lenge den kinesiske valutaen ikke er fullt ut konvertibel, vil likviditeten av verdipapirer i denne valutaen være dårlig. Det gjør dem lite egnet som valutareserver i andre lands sentralbanker.

For det tredje må Kina styrke andre lands tillit til markedet for kinesiske verdipapirer generelt. Fraværet av en uavhengig sentralbank og en fortsatt statskapitalistisk preget økonomi bidrar til at flere land vil være skeptiske til å plassere pengene i kinesiske yuan. Dette vil ikke bare gjelde USA og europeiske land, men også land som Japan og India.

Yuan mer sentral

Vi tror Kina vil få disse faktorene på plass, og at kinesiske yuan gradvis vil innta en større plass i sin region, og dermed bli et alternativ til japanske yen, europeiske euro og amerikanske dollar. Det er imidlertid et godt stykke derfra frem til at kinesiske yuan for alvor vil kunne true dollarens dominerende posisjon.

USAs store utenlandsgjeld er ikke bra for tilliten til landets økonomi eller til landets valuta. En eventuelt tiltagende amerikansk inflasjon trekker i samme retning. For USA vil imidlertid høyere inflasjon bidra til å få ned realverdien av statsgjelden. Det betyr tap for dem som eier fordringer i dollar. Andre lands valutaer fremstår dermed som mer interessante.

Med ønske om styring av valutakursen er det trolig et godt stykke frem i tid før Kina legger til rette for at landets valuta tar over som en sentral reservevaluta. Men det er ikke til hinder for at kinesiske yuan i stigende grad vil bli anvendt som faktureringsvaluta i handelen mellom Kina og andre land.

Referanse:

Artikkelen er publisert 3. juli 2012 i Dagens Næringslivs kronikkserie ”Kina forandrer verden”.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor. 

Tekst: Jo Inge Bekkevold, Asia-koordinator ved Institutt for forsvarsstudier, og Arne Jon Isachsen, professor ved Handelshøyskolen BI

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på