En av de viktigste oppgavene for en rektor er å ansette de best kvalifiserte lærerne. Norske rektorer har ulike oppfatninger om hva det vil si å være best kvalifisert, avdekker BI-studie.

BI FORSKNING: Rektors styringsrett

Skoleklokken har ringt inn til et nytt skoleår. Forventningsfulle elever på alle trinn er klare til å suge til seg ny kunnskap.

Skolesektoren spiller en vesentlig samfunnsrolle, og skal bidra til å utvikle talenter som skal gjøre næringslivet konkurransedyktig og også sørge for bedre praksis i offentlig sektor.

En kritisk suksessfaktor for skolene, er å rekruttere de best kvalifiserte lærerne, de som lykkes i møtet med elevene i klasserommet.

– De aller fleste lærere gjør en veldig god jobb. Men vi har også noen lærere som aldri burde ha vært i skolen, konstaterer førsteamanuensis Bjørn Eriksen ved Handelshøyskolen BI.

Eriksen er ekspert på arbeidsrett og har undervist mer enn 400 skoleledere om arbeidsrettslige spilleregler for ansettelser, fortrinnsrett, stillingsvern, nedbemanning eller overtallighet blant lærere.

Eriksen har nylig utgitt boken Rektors styringsrett som avdekker betydelige sprik mellom liv (praksis) og lære (arbeidsrettslige regler) når rektorer skal ansette nye lærere og utøve sin styringsrett og styringsplikt.

Studie av rektorer

Eriksen har gjennomført en undersøkelse blant 20 rektorer fra 6 ulike fylkeskommuner for å kartlegge arbeidsrettslig praksis på rektors ansvarsområde.

19 av rektorene valgte å delta i undersøkelsen, mens den 20. rektoren ”hadde det for travelt” til å bidra.

De 19 rektorene har arbeidsgiveransvar for til sammen nærmere 2000 lærere (1984) og ansvar for mer enn 15 000 elever totalt (15 187 elever).

I tillegg innhentet BI-forskeren rundskriv og skriftlige retningslinjer fra de seks fylkeskommunene som studien omfatter.

feilansettelser

18 av de 19 rektorene i undersøkelsen bekrefter at de har foretatt en eller flere feilansettelser av lærere mens de har vært rektorer.

Noen av feilansettelsene har skyldtes for kort saksbehandlingstid og gal vurdering av søkerens faglige kvalifikasjoner. Dette er en type feil det er mulig å rette opp gjennom å bedre rutinene for saksbehandling.

Den mest utbredte årsaken til feilansettelser skyldes feilaktig vurdering av søkernes personlige egenskaper. Dette er en årsak som oppgis av hele 14 av rektorene (Mer enn sju av ti rektorer) som har deltatt i undersøkelsen.

– Hovedfeilen var at de ikke hadde avdekket søkernes manglende evne til å kommunisere med elevene, fremholder Eriksen.

– Og dette er ved siden av formell utdanning og erfaring en grunnleggende egenskap ved læreryrket. Og dette er en feil det er vanskelige å rette opp.

Rektorenes viktigste oppgave

En av rektorenes aller viktigste oppgaver er å ansette de best kvalifiserte lærerne. Rektorene er stort sett enige med de tillistvalgte i hvilke kriterier som skal ligge til grunn for formelle ansettelser av lærere.

Det hersker stor grad av enighet i synet på faglige kvalifikasjoner og vurdering av praksis. Praksis målt i antall års tjeneste teller for eksempel mindre nå enn tidligere.

Du må ha et minimum av praksis, ikke nødvendigvis lengst fartstid. Det blir også lagt større vekt på at du har en bred praksis, som gjør det mer anvendelig for ulike oppgaver på skolen.

Samtlige av rektorene var enige om at ”personlig egnethet” var den avgjørende faktoren ved ansettelser.

– Enigheten her var en gledelig oppdagelse, mener Eriksen.

Sprikende praksis

Vurdering av personlige egenskaper åpner for en viss grad av skjønnsmessige vurderinger.

Når Eriksen utfordret rektorene til å gjøre rede for hvordan de vurderte personlige egenskaper, forsvinner samstemmigheten.

– Rektorene har ingen felles oppfatning av hva som ligger i begrepet ”personlig egnethet”, konkluderer Eriksen.

Svarene fra rektorene er uklare, til dels sprikende, og bærer preg av manglende refleksjon rundt begrepet. Flere av rektorene fremhever evnen til samarbeid og kommunikasjon, mens de for øvrig er opptatt av svært forskjellige kvaliteter.

Bjørn Eriksen mener årsaken til denne sprikende praksis er klar: Stortinget har som lovgiver ikke definert hva det vil si å være ”best kvalifisert”. Departementet har heller ikke drøftet begrepet i sine odelstingsproposisjoner til Stortinget.

Fylkeskommunene, som er rektorenes overordnede, har heller ikke drøftet begrepet nærmere.Det finnes sparsom med praksis fra domstolene, og temaet er nesten ikke drøftet innenfor juridisk teori.

Prøveundervisning viser flere sider

Studien viser at rektorene legger stor, kanskje for stor, vekt på intervjuene med de aktuelle kandidatene når de skal ansette lærere.

Bjørn Eriksen tar til orde for å legge inn prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen.

– En trenet skolepedagog, som de fleste skoleledere er, vil etter kort tid se hvem som behersker klasserommet, og hvem som ikke gjør det.

– Lærere som behersker klasserommet, vil normalt også kunne kommunisere og samarbeide med andre enn elever, det vil si kolleger, foresatte, ledelse og samfunnet for øvrig, sier Eriksen.

Med gjennomføring av prøveundervisning vil alle steiner være snudd, og det vil være mulig å foreta en mer treffsikker ansettelse. Konklusjonen kan da trekkes med bakgrunn i eksamenspapirer, praksis, referanser, intervju og utøvelse av det konkrete arbeidet i klasserommet.

Referanse:

Eriksen, Bjørn (2012): Rektors styringsrett. Gyldendal akademisk.

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 22. august 2012.

Illustrasjonsbilde fra et klasserom. Foto: iStockphoto.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på