Mektige mennesker i Norge skjønner ikke at de tilhører eliten, utfordrer Sverre August Christensen ved BI.

DEBATT: Sverre A. Christensen om norske eliter

Eliter har vært heftig diskutert i USA i kjølvannet av journalisten Chris Hayes’ bok "Twilight of the Elites and the End of Meritocracy".

Han mener at dagens amerikanske elite er den mest inkompetente på generasjoner og viser til en rekke hendelser den burde hindret eller begrenset: Valg-skandalen i 2000, 11. september, Enron, Irak-krigen, Katrina og subprimekrisen.

Hegner om privilegier

Ulikhet er kilden til USAs problemer, sier Hayes. Den fører til at eliten distanserer seg fra samfunnet. Han mener USA var preget av sosial mobilitet og meritokrati, at elitene ble rekruttert ut fra meritter, ut fra det de hadde levert i arbeidslivet.

De siste tiårene har imidlertid eliten blitt mer opptatt av å hegne om sine privilegier; de prøver å ødelegge det samfunnet som har banet veien for deres posisjon. De har trukket opp stigen etter seg.

Selv om eliteskoler holdes åpne for alle, bruker de velstående store ressurser på at barna skal klare opptaksprøvene. Familiebakgrunn og donasjoner fra foreldre er viktig for inntak på eliteskoler.

Rekrutterer fra brede lag

I Norge bør vi være stolte av at næringslivseliten rekrutteres fra det brede lag av folket. Toppsjefenes meritter har bragt dem dit de er.

Da bør imidlertid lønn og opsjoner til for eksempel Eivind Reiten, Jon Fredrik Baksaas og brødrene Enger sees i lys av nettopp dette spørsmålet: Trekker de opp den stigen de selv har klatret i?

Næringslivsledere skal tjene godt, men ved å forsvare og akseptere slike summer, argumenterer disse lederne direkte og indirekte for langt større forskjeller i Norge.

Større forskjeller

Og større forskjeller vil på sikt bryte ned det samfunnet som har lagt veien åpen for dem, et samfunn der meritter avgjør hvor langt den enkelte når.

Den anerkjente kommentatoren David Brooks i New York Times er uenig i at sosial mobilitet fører til at elitene korrumperes, og han peker på et annet fenomen. USAs tidligere elite var dominert av såkalte WASPs (White Anglo Saxon Protestants).

De ble rekruttert fra mektige familier, gikk på de beste universitetene, og der ble de opplært til to ting. Hvordan en skulle beskytte privilegiene sine, samt at privilegier forplikter.

Elite forplikter

Problemet med dagens eliter er at de ikke innrømmer - eller skjønner - at de er eliten og at dette forplikter, sier Brooks.

Dette er relevant for Norge. Vårt samfunn kan og bør smykke seg med likhet, men i dette idealet ligger en fare for at mektige mennesker ikke tør si, eller ikke skjønner, at de tilhører eliten. De er ikke oppdratt til at de tilhører eliten (eller de skammer seg over å innrømme det) og at det følger ansvar og forpliktelse med.

Norske eliter

Men dersom du tjener et tosifret millionbeløp i året, tilhører du den økonomiske eliten. Du har makt og du har forpliktelsene som følger med. Og selv om mektige politikere eller byråkrater kommer fra beskjedne kår, tilhører de like fullt eliten.

De må ta ansvar, de må vise handlekraft, for eksempel når en kommunal reguleringsplan står i veien for vitale samfunnsinteresser - som å stenge Grubbegata.

Og selv om VGs kommentatorer forsøker å gi inntrykk av noe annet, tilhører også de eliten. De har stor makt. Men derfor må de ta mer ansvar enn bare å skrive at politikere har blod på hendene etter 22. juli.

Fremtidens ledere

Disse ukene starter vi undervisningen for 4000 nye bachelorstudenter ved Handelshøyskolen BI. Skolen utgjør en viktig sosial stige i Norge.

Her kommer mange studenter som ikke har vokst opp med velfylte bokhyller, salat til middag og akademiske diskusjoner ved middagsbordet. Ikke desto mindre kommer mange fremtidige ledere herfra.

I et av kursene de nye studentene skal ta, lærer de om historiske og etiske sider ved bedrifter og næringsliv. Og de vil forhåpentligvis få med seg at med makt og elitestatus følger forpliktelser og samfunnsansvar.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 25. august 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no


 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på