Hvordan kan en idrettsutøver ta sjansen på å dope seg før en konkurranse? Er juksere moralske unntaksmennesker og avvikere?, spør Øyvind Kvalnes.

KRONIKK: Øyvind Kvalnes om etikk og ledelse

En av verdens ledende vitenskapsjournalister er tatt for juks.

31-åringen Jonah Lehrer har lenge vært en superstjerne blant dem som formidler forskning til offentligheten. Han har regelmessig skrevet kloke og morsomme artikler i velrenommerte tidsskrifter. Hans bok Imagine har vært en bestselger.

Så viser det seg at mannen driver med juks. I sin bok om kreativitet har han diktet opp sitater av Bob Dylan. Nå spør leserne hans seg om han kan ha brukt samme kreative metode i andre tekster tidligere. Lehrer er sparket fra The New Yorkers stab, og forlaget hans har beordret kritisk gjennomgang av tidligere bøker. Hans troverdighet har på kort tid raknet betraktelig

Tema som fascinerer

Juks er et fascinerende tema.

  • Hva foregår i hodet på en anerkjent journalist som dikter opp Dylan-sitater?
  • Hva er det som får en akademiker til å plagiere andres forskningsarbeider?
  • Hvordan kan en idrettsutøver ta sjansen på å dope seg før en konkurranse?
  • Hva får en ambisiøs karriereperson til å forfalske vitnemål og lyve på seg akademisk utdanning?

En mulighet kan være at dette er personer som moralsk sett er annerledes skrudd sammen enn andre. De må ha en eller annen moralsk feil i seg, som gjør at de overskrider grensen mellom rett og galt. Det er noe i veien med holdningene deres. Karakteren og viljestyrken er svakere enn hos alminnelige folk.

Denne tenkemåten kan hente næring i den såkalte dydsetikken.

Aristoteles skildret hvordan et menneske kan utvikle seg til å bli et moralsk høyverdig individ. Fra barnsben av følger vi i fotsporene til moralske forbilder, og formes av foreldre og andre voksne som oppfører seg på eksemplariske måter.

I voksen alder har vi utviklet en karakter, noen mer eller mindre stabile holdninger til hva som er rett og galt. Det er disse som settes på prøve når vi havner i situasjoner hvor det er fristende å gjøre noe som vi vet er galt.

Personer som er av hel moralsk ved vil klare å motstå fristelsene. Juksere er gjerne i et mindretall. De har ikke tilstrekkelig moralsk ballast til å si nei.

Er juksere avvikere?

Stemmer det at juksere er moralske unntaksmennesker og avvikere? Forskning innen såkalt moralpsykologi tyder på at svaret er nei.

Her kobles tradisjonell moralfilosofi med en virkelighetsnær sosialpsykologi, hvor det gjennomføres eksperimenter for å se hvordan folk faktisk oppfører seg i gitte situasjoner.

En lærdom som kan trekkes fra en rekke slike forsøk, er at det bor en jukser i oss alle. De færreste mennesker har en så sterk moral at de aldri vil jukse eller gi etter for umoralske fristelser.

Hvem som ender opp i søkelyset for å ha jukset, kan være tilfeldig. De har vært på feil sted til feil tid, og ikke fått tilstrekkelig motstand fra omgivelsene sine når sjansen til å jukse har budt seg. Så å si hvem som helst kan være moralsk uheldige og havne i situasjoner hvor de gir etter for sterke impulser til å jukse. Dette er ikke moralske avvikere, men vanlige folk med helt alminnelige moralske styrker og svakheter.

Hvordan forebygge juks

For ti år siden ga filosofen John M. Doris ut en bok som utfordret den dydsetiske tradisjonen. I Lack of Character: Personality and Moral Behavior hevdet han at etikken var nødt til å bli mer empirisk orientert.

Den måtte ta inn over seg kunnskapen om hvordan mennesker faktisk oppfører seg i gitte situasjoner, og ikke bare dvele ved hvordan ting ideelt sett burde være. Doris drøftet blant annet det kjente eksperimentet til professor Stanley Milgram ved Yale University, som viste at helt alminnelige mennesker var villige til å påføre andre livsfarlige elektriske støt når de fikk beskjed om å gjøre det av en autoritetsperson.

Senere eksperimenter har vist at hvorvidt folk er hjelpsomme og ærlige i gitte situasjoner, kan avhenge av om de nettopp har hatt en positiv opplevelse eller ikke. De som nettopp har opplevd noe som har gjort dem glade, yter mer hjelp og svarer ærligere på spørsmål.

Dette er brysomme funn for dydsetikken. Den vil gjerne forankre alle våre handlinger og valg i våre holdninger og vår karakter, mens eksperimentene gir sterke grunner til å tro at trekk ved situasjonen er vel så utslagsgivende for hva vi velger å gjøre.

Det bor en jukser i oss alle, sier moralpsykologien. Hvilke følger bør det i så fall få for hvordan vi organiserer små og store fellesskap? Hva kan gjøres for å forebygge juks innen idrett, forskning og utdanning, journalistikk, forretningsliv og andre samfunnsområder?

På de moralske skråplanet

En mulighet er å bli mer oppmerksomme på hva som foregår i praksis når noen beveger seg ut på det moralske skråplanet. Dette er et felt hvor sosiologene Gresham Sykes og David Matza gjorde et banebrytende arbeid på 1950-tallet.

De utviklet begrepene dissonans og nøytralisering for å forstå hva som fikk enkelte ungdommer til å bevege seg inn på en kriminell løpebane. Gjennom intervjuer kartla de hvordan ungdommene først kjente et ubehag ved å rane folk, men så brukte såkalte nøytraliseringsteknikker for å overtale seg selv om at det var helt i orden likevel.

En tilnærming til juks kan bruke disse begrepene til å skissere et mulig forløp. Vi kan anta at folk som jukser regelmessig har gått gjennom følgende tretrinns prosess:

  • Moralsk dissonans: Her er et alternativ som harmonerer dårlig med egne moralske oppfatninger.
  • Moralsk nøytralisering: Det er likevel i orden å gjøre det. Alle andre ville ha gjort det samme. Ingen blir egentlig skadelidende. Her finnes det viktigere hensyn å ta, og så videre.
  • Normalisering av tvilsom adferd: Det moralske hinderet er passert, og nye normer etablert.

Grunntanken her er at en person normalt ikke vil gjøre noe som vedkommende selv opplever som moralsk galt. Nøytralisering en helt nødvendig prosess for å senke terskelen for å utføre handlingen første gang.

En jukser må overbevise seg selv om at denne måten å gjøre ting på egentlig er i orden likevel. Den umiddelbare dissonansen bygger på en slags feilslutning. Å nøytralisere er noe annet enn å rasjonalisere, som er noe vi kan gjøre i ettertid, for å få et valg til å fremstå i et bedre lys.

Kritiske motforestillinger

Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge juks er ifølge denne tenkemåten at vi er på vakt mot moralsk nøytralisering, både i egne og andres vurderinger.

Ved å være kritiske og komme med motforestillinger, kan vi forhindre at en idrettsutøver benytter seg av tvilsomme snarveier til suksess, at en doktorgradsstudent tar avskrift fra andre forskeres arbeider og utgir det for å være egen tenkning, og så videre.

Moralpsykologien er egnet til å dempe tilløp til selvgodhet i møte med juksere. De er trolig ikke vesentlig forskjellige fra andre. Alle er avhengige av å ha mennesker rundt seg som yter kritisk motstand og forhindrer nøytralisering.

Når dette svikter, kan hvem som helst trampe over grensen for akseptabel adferd og ende opp med jukserstempelet i pannen. Den neste kan bli deg, eller meg..

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 26. august 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på