Jakten på avkastning har ført til økt spekulasjon i råvarer. Dette gir tidvis urimelige hopp i råvareprisene, påpeker professor Arne Jon Isachsen ved BI.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om samfunnsøkonomi

Finance Watch heter en nyetablert institusjon som ser det som sin oppgave å være en motvekt mot finansnæringens lobbyister. Nylig kom Finance Watch ut med den interessante rapporten «Investing not betting». Her skiller man mellom investeringer og ren spekulasjon.

Investorens rolle

Ved investeringer etableres en form for partnerskap mellom foretaket som blir finansiert, og investorene som kommer opp med pengene. Avkastningen som investoren får – eller tapet han lider – er en funksjon av aktiviteter i realøkonomien.

Før investor stiller penger til disposisjon, vil han bruke tid og krefter på å sette seg inn i de prosjekter pengene hans skal gå til. Dess mindre likvid plasseringen er, dess viktigere er det for investor å sette seg inn i sakene.

Spekulantens agenda

Spekulanten har en annen agenda. Han kjøper «noe» med sikte om ganske snart å selge dette «noe» videre, i forventningen om da å få en høyere pris. Spekulanten har ikke til hensikt å bruke det han erverver seg.

Fra investors synspunkt har begrepet likviditet med evnen til å gjøre om sin plassering til penger eller til en annen type aktivum en gang i fremtiden, uten tanke på kortsiktige prisfluktuasjoner.

For spekulanten er det nettopp de korte prisbevegelsene som er i sentrum. Hva vil morgendagen bringe? Et sentralt element her hva han tror om atferden til andre spekulanter og markedsaktører.

Null-sum-spill i råvarer

Med et internasjonalt laverenteregime de siste ti-tolv årene har jakten på avkastning ført til økt spekulasjon i råvaremarkedene. Spekulantene tar gjerne posisjon i fremtidsmarkeder, dvs. kjøper og selger råvarer for levering noen måneder frem i tid. Hensikten er å tjene penger på at prisen i disse fremtidsmarkedene beveger seg på en for spekulanten gunstig måte.

Uttrykket «å investere i råvarer» blir misvisende. Man har ikke noen som helst tanke på å ta varene til brukelighet. Det hele er et null-sum-spill. Makter jeg å selge min fremtidskontrakt før den utgår til en annen og til en høyere pris?

Prisen på råvarer her og nå er en funksjon av fremtidsprisene. Om spekulantene driver opp fremtidsprisene, vil prisene her og nå ta til å stige. Som altså spekulantene i stor grad bestemmer.

I mai 2011 hevdet sjefen for ExxonMobile, Rex Tillerson, at prisen for olje basert tilbud og etterspørsel burde ligge rundt 60-70 dollar pr. fat:

«The reason it’s above $100 a barrel, Tillerson explained, is due to the oil majors using futures contracts to lock in current high prices, and speculation that is engineered by high-frequency trading of quantitative hedge funds»  (Forbes 14 May 2011).

Tiltak mot spekulanter

«Financialisation» av råvaremarkeder er med på å gjøre spotprisene mer volatile.

Brutale prisøkninger på matvarer i 2008 og 2011 har trolig sammenheng med spekulantenes tunge inntreden i fremtidsmarkeder for matvarer. Og også med økende produksjon av etanol, til erstatning for bensin, som gjør at jordbruksland går til produksjon av energi i stedet for til produksjon av mat.

For å unngå at råvarepriser skal bli dominert av spekulanter og således ikke reflektere tilbud og etterspørsel her og nå på en god måte – noe som tidvis har ført til urimelige hopp i råvarepriser, med tilhørende politiske konsekvenser – bør man vurdere å begrense posisjoner som spekulantene kan ta i fremtidsmarkeder for råvarer.

Det er forfatterne av «Investing not betting» sitt klare syn.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 12. juni 2012 med tittelen "Investeringer i råvarer - eller bare ren spekulasjon?".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på