Det er naivt å tro at næringslivets ledere er kompetente, hevder Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Sean FitzPatrick, Willie McAteer og Pat Whelan ble i juli arrestert for økonomisk kriminalitet. De hadde vært toppsjefer i Anglo Irish Bank, som var tungt inne i boligboblen, gikk over ende og ble reddet av irske skattebetalere. Det ble knapt nevnt i norske medier.

I juli eksploderte også en av tidenes finansskandaler: Verdens fjerde største bank, Barclays, hadde manipulert den viktigste av internasjonale renter – Libor – som skal angi det banker betaler for lån seg imellom. Den styrer alt – boliglån, studielån, kommunelån.

Trikser med renter

Triksingen ga banken svære inntekter – topplederne fikk avsindige bonuser. Styreleder Marcus Agius måtte gå. Dernest sjefen Bob Diamond – som har tjent omlag en milliard kroner etter at han tok over i 2005. De prøvde å skylde på råtne epler på lavere nivå og på folk utenfor. Det holdt ikke. For riggingen av renter har ulmet i flere år.

Nå er en rekke av verdens ledende banker implisert – blant dem HSBC, JP Morgan, Citibank, ICAP og Deutsche Bank. Skyldes det «systemsvikt»? Nei. En rekke eposter viser bevisst triksing ved et samarbeid storbankene i mellom – altså konspirasjon.

Noen har brukt finurlig tilsløring. Frankfurter Allgemeine Zeitung melder at Deutsche Banks programmer for å overvåke at alt går rett for seg, bare fungerer på engelsk. Derfor hadde bankens ansvarlige kommunisert på fransk!

Det er flere bankskandaler. HSBC har i årevis hvitvasket penger fra mexicansk narkotikamafia og fra terroristgrupper: Milliarder ble transportert i pansrede biler, bakmennenes flykjøp ble finansiert via konti på Cayman-øyene.

Beklager…

Toppsjefen i HSCB, Stuart Gulliver, bedyrer at «selskapet har kommet på avveier». Agius i Barclays sier at «vi beklager det som har skjedd». Styrelederen i Deutsche Bank hevder at bare noen på lavere nivå er innblandet.

De presenterer seg som superledere som fortjener superlønner, men har manglet oversikt og skylder på underordnede. Nå er de tjent med ikke å ha visst.

De gjør litt mer. De godtar at bankene må betale bøter: HSBC 700 millioner pund for Mexico, Barclays 450 millioner dollar for Libor.

Men pytt – hva betyr vel det, når Barclays’ inntjening er femten ganger større? Eller om topplederne kan beholde sine bonuser? Kommentatoren Joe Nocera i The New York Times og økonomen Nouriel Roubini har påpekt at ingen av dem som utløste finanskrisen så langt har havnet i kasjotten.

Toppene slipper unna. Deres forretningsidé har vært å satse andres penger på risikoprosjekter som gir dem selv fete bonuser. Så bærer vanlige folk kostnadene når det går galt.

Norge på skandalekartet

Angår det oss? Kan det skje her hjemme?

Husker dere Reksten-saken? Jahre-saken? Acta? Eller Statoils korrupsjonsskandale i 2003, da konsernsjef Olav Fjell, styreleder Leif Terje Løddesøl og direktøren for internasjonal virksomhet, Richard Hubbard, måtte gå?

Statoil måtte ut med bøter på til sammen 300 millioner kroner fordi overbetalte ledere ikke gjorde jobben sin. Hvilket tap led de selv?

Eller: Mens Eivind Reiten var konsernsjef ble Hydro tatt i en korrupsjonssak i Libya: En «konsulent» ble betalt 60 millioner kroner.

Nå er Yara, som Reiten skilte ut fra Hydro, siktet for korrupsjon i India, Libya og Sveits for rundt 100 millioner kroner. Økokrim arresterte i mai den tidligere ledertroikaen Thorleif Enger, Harald Storvik og Tore Holba. En intern granskning har avdekket grove brudd. Samtidig har de tre korrupsjonssiktede lederne mottatt til sammen 124 millioner kroner i lønn. Den interne granskningen har kostet 31 millioner kroner.

Hva vi kan lære

Alt dette angår oss fordi staten er hovedeier i selskapene. Og staten, det er oss. Så hva kan vi lære?

Det er naivt å anta:

  • at næringslivsledere er hederlige
  • at de er kompetente
  • at de tar personlig ansvar og økonomisk tap når misligheter de burde fanget opp, avdekkes.

Blir Yara-troikaen dømt, er det vel rimelig at de og ikke vi betaler de 31 millioner den interne granskningen har kostet?

Vi må handle

Det er ikke nok å lære – vi må handle. For eksempel ved å:

  • fjerne lønns- og bonussystemer som inviterer til kriminalitet
  • lage avtaler der ledere må ta personlig ansvar for misligheter på deres vakt
  • innføre karantenetid for ledere som direkte eller ved grov uforstand har påført et børsnotert selskap tap av omdømme eller inntjening

Det blir for lettvint for ledere å slippe unna ved å hoppe til neste jobb mens bedriften bærer boten. Norske myndigheter kan være med og saksøke bankene som har trikset med Libor.

Så, næringsminister Trond Giske: Det er bare å sette i gang.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 3. august 2012 med tittelen ”Samfunnets støtter”. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI. Foto: Katrine Lunke/Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på