Forskning på vår evne til å resonnere gir liten grunn til optimisme i møtet med fremtidige trusselscenarier, advarer Jan Ketil Arnulf.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om 22. juli

Rettssaken mot terroristen og kommisjonsrapporten har utløst mye offentlig selvransakelse, men kanskje enda mer kritikk av manglende selvransakelse og påfølgende rop om ansvar.

Dette er pressens rolle i demokratiet og en god ting.

Men vil debatten føre til bedret beskyttelse mot framtidige trusler?

Sårbar for etterpåklokskap

De siste tiårenes forskning på tenkning og argumentasjon gir noen ubehagelige påminnelser om vår sårbarhet som er lette å finne igjen debatten. Et par av disse:

  • Nobelprisvinner Daniel Kahneman (oppslag i Wikipedia) har vist hvordan alle er sårbare for etterpåklokskap, og stort sett tror det gjelder «de andre». Eksempel: Aftenpostens protest mot stengning av Grubbegata.
  • Kahneman har også vist hvordan prosjekter regelmessig sprenger tids- og ressursrammer. Eksempel: Nødnettet.
  • Vi skiller også dårlig mellom reelle trusler og tror mer på hyppige omtalte trusler. Folk oppfatter et jordskjelv i California mer sannsynlig enn et i USA og glemmer hvor California ligger. Eksempel: Folk var reddere for en utenlandsk født, muslimsk terrorist enn en norsk, kristen en.

Medienes eksperter bommer

For å finne ut hva som burde vært gjort, konsulterer mediene eksperter. Professor Philip Tetlock (oppslag i Wikipedia) har gjennomført en studie der han viser at medienes eksperter er dårligere til å gjette på hva som kommer til å hende enn folk flest. Studien baserer seg på 28.000 spådommer av 284 eksperter i mediene.

Mediene profilerer påstander mot det entydige, det endimensjonale, og sånn blir det sjelden.

Til slutt kan det vises at argumentasjonen stort sett har det som kalles «bekreftelsesfokus», dvs. at begivenheter framstilles i tråd med allerede eksisterende forestillinger, og argumentasjonen gir ikke noe nytt.

Eksempel: Årsaker og skyld følger parti- og profesjonsgrenser. Sviktende tankeprosesser kjenner ikke slike grenser.

Når pressen, som eneste aktør etter 22. juli feirer sin egen innsats, kunne det vært interessant med en påvisning av om denne har ført til redusert risiko for neste trussel.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar 28. august 2012 under vignetten "Tett på" i Dagsavisens temaseksjon for Arbeid og utdanning med tittelen "Ressoneringsevne".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på