Professor Morten Huse ved BI er tildelt en internasjonal forskningspris for en studie av hvilke roller kvinner har tatt i norske styrer.

Forskningspris: Kvinner i styrene

Loven om minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene) har ført til omfattende endringer i norske styrerom.

Den norske kvoteringsloven har vakt stor internasjonal oppsikt og oppmerksomhet. Loven har også inspirert andre land til å følge etter.

25-års jubileumskonferansen til Academy of Management i Australia og New Zealand (the Australian and New Zealand Academy Meeting), som ble arrangert i Wellingtoni desember 2011, valgte å løfte frem en forskningsstudie av hva som har skjedd i norske styrerom etter at kvoteringsloven ble en realitet.

Dobbel prisvinner

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI mottok prisen for beste forskningsartikkel (Best Paper Award) innen fagområdet Lederskap og selskapsstyring (Leadership and Governance.

Som om ikke det var nok, BI-professoren hentet også hjem prisen for det aller beste bidraget blant mer enn 300 innsendte forskningsartikler (papers) på forskningskonferansen til Academy of Management i Australia og New Zealand.

Morten Huse vant prisene for beste forskningsartikkel for sin studie av: ”The “Golden Skirts”: Changes in board composition following gender quotas on corporate board”. Her presenterer Huse resultater av en analyse av styresammensetningen i de norske allmennaksjeselskapene (ASA) i perioden fra 2007 til 2010.

Huse har særlig vært opptatt av å få svar på hvilke roller kvinnene har tatt i styrerommene, og hvordan de bidrar til bedriftens verdiskaping.

Kvinner som styregrossister

På tross av at det fortsatt er flest menn i styrene (ca. 60 prosent), påviser Morten Huse at det er flere kvinner enn menn som har mange styreverv i ASA-selskapene.

Kvinnene går typisk inn i roller som profesjonelle ”uavhengige styremedlemmer”.  Det er ingen ulempe når retningslinjer for styrearbeid krever at flertallet i de viktigste styrekomiteene skal være uavhengige.

Den nye generasjon kvinnelige, uavhengige styregrossister, blir gjerne omtalt som gullskjørtene (Golden Skirts). 

Fire typer gullskjørt

Morten Huse har gjennomført en nærmere studie av de 20 kvinnene med flest styreverv i perioden 2007-2010.

BI-professorer deler de norske gullskjørtene inn i fire hovedgrupper basert på deres erfaring som beslutningstagere, om de har mindre eller mye erfaring, og om de er pragmatiske eller fakta- eller prinsipporienterte.

De ulike typene av gullskjørt rekrutteres på ulike måter, og bidrar på forskjellige måter inn i styrearbeidet, ifølge Huse.

  • 1. Analytikerne: Beskjeden erfaring som beslutningstager. Prinsipp- og faktaorienterte. De har alle fakta på fingerspissene, og har ofte mentorer. De har sin styrke som spesialistrådgiver for styret. Typisk alder rundt de 40.
  • 2. Kontrollørene. Har heller ikke så mye erfaring som beslutningstakere. De er pragmatiske i sin business-orientering. De har utnyttet mulighetene som ligger i kvoteringsloven. De legger vekt på at bedriftene følger anbefalte krav til eierstyring og selskapsledelse. Typisk alder er 50 år pluss.
  • 3. Beslutningstakerne: De har betydelig erfaring som beslutningstagere, gjerne fra politikk på toppnivå. De er vant til å ta en fight. De er typisk orientert mot fakta og prinsipper. De har sin klare styrke i å være pådriver for spesielle saker. Typisk alder er 50 år pluss.
  • 4. Verdiskaperne: Har solid erfaring som beslutningstager. Pragmatisk og forretningsorientert. Var typisk styremedlem også før kvoteringsloven ble innført. Fyller rollene som bidragsyter til bedriftens utvikling og som støttespiller for ledelsen. Typisk alder er 55 år pluss.

Referanse:

Morten Huse (2011): The “Golden Skirts”: Changes in board composition following gender quotas on corporate boards. Paper presentert på the Australian and New Zealand Academy Meeting i Wellington i desember 2011. Artikkelen ble tildelt prisen som konferansens beste bidrag (Best Paper Award).

Bildet viser professor Morten Huse (til venstre) som mottar Best Paper Award fra Professor Ross Chapman ved Deakin Graduate School of Business. Chapman var president i Australian and New Zealand Academy of Management (ANZAM) under prisoverrekkelsen.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på