En ny industriell revolusjon er i gang. Norske bedrifter må tilføres mer kunnskap for å hevde seg i den internasjonale konkurransen, utfordrer Torger Reve og Ole Petter Ottersen.

KRONIKK Torger Reve og Ole Petter Ottersen om et kunnskapsbasert Norge

Energi, kommunikasjon og kunnskap er viktige komponenter i industrielle revolusjoner.

  • Dampmaskinen og kull la grunnlaget for den første industrielle revolusjon.
  • Så fikk vi en ny revolusjon bygget opp omkring forbrenningsmotoren, olje, elektrisitet og telefoni.
  • Nå er vi inne i en tredje industriell revolusjon, drevet av informasjonsteknologi, fornybar energi og livsvitenskapene, slik Jeremy Rifkin beskriver det i sin bok "The Third Industrial Revolution".

Kortene deles ut på nytt

Kortene deles altså ut på nytt. Kan Norge hevde seg i denne revolusjonen?

Robotisering og selvstyrte systemer, ikt, nanoteknologi og nye materialer vil være viktige elementer i utviklingen fremover. Disse elementene i kombinasjon har frembrakt selve kroneksempelet i den tredje revolusjon: 3D-printeren.

I fremtiden vil vi kunne bygge personlig tilpassede produkter på 3D-printere ved bruk av avansert software og egnede materialer. Et utall av produkter, fra medisinske proteser til spesialtilpassede sykler, kan i dag allerede lages på 3D-printere.

Robotisering og 3D-printere kan om noen år ta over for mange av dagens produksjonsbedrifter.

Helse som drivkraft

Den første industrielle revolusjonen er uløselig knyttet til Adam Smiths klassiske verk "The Wealth of Nations", med arbeidsdeling, spesialisering og frihandel som de viktigste økonomiske drivkreftene. Ved inngangen til den tredje industrielle revolusjonen er helse i ferd med å bli en vel så viktig drivkraft -  "The Health of Nations".

Infeksjoner, barnedødelighet og sykdommer grunnet sult og feilernæring har eksistert til alle tider, men aldri har det vært et så stort gap mellom helsetilstanden til verdens befolkning og mulighetene til å gjøre noe med den.

Ny kunnskap og nye medisiner og teknologier gjør det mulig å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer som man tidligere sto maktesløse overfor.

I vestlige land gir også den aldrende befolkningen et press på helsetjenestene. Det kan bare avdempes gjennom bedre forståelse av livs- og aldringsprosesser, samt gjennom innovasjon og ny teknologi. Igjen kommer livsvitenskapene inn med full tyngde.

Plattform for fremtidens næringsliv

Hvordan kan vi skape et konkurransedyktig norsk næringsliv i den tredje industrielle revolusjon?
Den eneste måte å konkurrere ut fra vårt høye kostnadsnivå, er å konkurrere med et høyt kunnskapsinnhold i våre produkter og tjenester.

Norsk offshoreteknologi viser at det er mulig. Strukturen på den industrielle revolusjonen vi nå er inne i, forteller oss om hvilke typer kunnskap vi kommer til å trenge.

Vi må ha omfattende ekspertise innen ikt, materialteknologi, nanoteknologi, livsvitenskap og nye energiformer.

Disse "muliggjørende" teknologiene vil danne plattformen for fremtidens næringsliv. De kommer i tillegg til den spesifikke næringskunnskapen som trengs for å videreutvikle og omstille de eksisterende norske næringsklyngene.

Problemet vi møter i de nye biobaserte næringene, er at næringsutvikling er "stiavhengig": Nytt næringsliv skjer gjennom omforming og omstilling av eksisterende næringsliv. Ny kunnskap og nye markedsmuligheter tilsettes, slik fiskerikunnskap og maritim kunnskap var med på å skape oppdrettsnæringen og offshorenæringen.

Det biobaserte næringslivet i Norge er så langt relativt svakt utviklet, bortsett fra i de marine næringene. Her kan helse bli en sterk motor.

De gode nyhetene

De gode nyhetene for Norge er at mange av produktene og tjenestene i den tredje industrielle revolusjon vil måtte ha et meget høyt kunnskapsinnhold.

Mens næringsspesifikk kunnskap er avhengig av forskning, innovasjon og utdannelse både i bedrifter og universiteter, har universitetene et spesielt ansvar for de "muliggjørende" teknologiene, ikt, material- og nanoteknologi, livsvitenskap og nye energiformer.

For at Norge med verdens høyeste kostnadsnivå skal kunne konkurrere, må universitetene levere kandidater som har dyp innsikt i disse teknologiene.

Samspill med næringslivet

Men for at kunnskap skal bli til ny innovativ næringsvirksomhet, er universitetene avhengig av et tett samspill med næringslivet. Vi trenger flere "koblingsbokser" og flere forskningsintensive bedrifter som ser mulighetene i den tredje industrielle revolusjon.

Ingen kan med sikkerhet forutsi hvilke næringer som vil være dominerende om 30-40 år. Det vi imidlertid vet, er at grunnlaget for vårt fremtidige næringsliv ligger i et sett av teknologier som utgjør premissene for den nye industrielle revolusjonen.

Det gjelder å få teknologiene til å møtes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 14. september 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor. 

Tekst: Professor Torger Reve ved Handelshøyskoen BI og rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på