Statens lederlønninger er vanskelige å håndtere for politikere. Hvem er det egentlig som bestemmer?, spør Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om lederlønn

Innvendingene mot høye lederlønner er gode. Lønnsnivået i vanlige stillinger gjenspeiler markedsprisen på den etterspurte kompetansen.

I Norge varierer prisene på arbeidskraft mellom et par hundre tusen til en drøy million i året.

En lønn på flere millioner tilsier at vedkommende er en svært sjelden og uerstattelig person.

Ledere er ikke uerstattelige

Tanken passer mange lederes selvbilde, men er feil: Annenhver toppleder kommer til å miste jobben ufrivillig, og «ledelse» i en eller annen form er Norges vanligste jobb. Ledere er verken sjeldne eller uerstattelige.

Høye lederlønner gjenspeiler ikke markedsverdi, men kan forstås som forsikringsordninger for eierne av store aksjeselskaper. Topplederen representerer eierne uten å ha reelt eierskap.

Dette gjør eierne redde for at lederen påvirkes av andre motiver enn eiernes beste. Derfor krever internasjonale investeringsfond høy og prestasjonsbasert lederlønn for å nagle ledernes motiver til rattet.

Vanlige ledere oppfattes som sårbare for sentimentalitet. Det kan ødelegge verdiskapningen.

På samme måte er fallskjermer en forsikring mot langvarige rettssaker der man vil bli kvitt lederen. En leder må sparkes før det går galt, ellers er det for sent og kapitalen er tapt. Pengene brukes bevisst som en skrustikke for å gjøre vanlige ledere spesielt målrettet (grådige) og samtidig lettere å erstatte.

Lønn påvirker markedsverdi

Det er usikkert om det virker. Men internasjonal praksis i kapitalmarkedene gjør at store statsselskaper vanskelig kan gå på børs uten slike ordninger.

Lønnen til Helge Lund påvirker markedsverdien til Statoil. Dette kan politikerne gjøre lite med, uansett parti.

Omvendt er slike lønninger fullstendig malplasserte der aksjeselskapslogikken ikke finnes. Ledere som har ansvar for balanserte resultatkrav i samfunnet bør avlønnes etter kompetansens reelle markedsverdi.

De har uansett ikke godt av den hjernevasken som store pengesummer fører med seg.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar 18. september 2012 under vignetten "Tett på" i Dagsavisens temaseksjon for Arbeid og utdanning. Foto: Katrine Lunke/Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på